Kunnskap for et tryggere samfunn? (Fleksibind)

Norsk politiutdanning 1920-2020

Forfatter:

Hjørdis Birgitte Ellefsen, Vanja Lundgren Sørli og Marit Egge (red.)

Forfatter: , og
Innbinding: Fleksibind
Utgivelsesår: 2021
Antall sider: 642
Forlag: Cappelen Damm Akademisk
Språk/målform: Bokmål
ISBN: 9788202704001
Kategori: Politifag og kriminalomsorg , Historie , Historie, religion og filosofi og Samfunnsvitenskap
Fag: Historie, Politifag og kriminalomsorg
Nivå: Akademisk
Om utgivelsen Kunnskap for et tryggere samfunn?

Kunnskap for et tryggere samfunn er Politihøgskolens motto. I denne boka gjøres mottoet om til et spørsmål; 20 forfattere ser nærmere på politiutdanningens 100-årige historie, og drøfter hvilken rolle Politi(høg)skolen har spilt, og kan spille, med tanke på å sikre tryggheten i samfunnet vårt.

Med utgangspunkt i et hittil uutforsket kildemateriale, undersøker forfatterne hva slags aktører, interesser og ideologier som har formet politiutdanningen. Hvem har vært politiutdanningens målgruppe? Hva slags fag og ferdigheter har politistudentene blitt undervist i? Og hvilke kunnskaps- og læringssyn har politiutdanningen basert seg på? Boka viser hvordan politiutdanningen har utviklet seg som et resultat av skiftende interesser, verdier, ideologier og kunnskapssyn. I sum gir boka grunnlag for en dypere og bredere forståelse av hvilken rolle politiutdanningen har spilt i formingen av politiet, både som profesjon og som samfunnsaktør.

Kunnskap for et tryggere samfunn? Norsk politiutdanning 1920-2020 byr på ny kunnskap og tankevekkende perspektiver for alle som er opptatt av politiets historie og samfunnsrolle.

Til toppen

Andre aktuelle titler

  • Politireformer

    Idealer, realiteter, retorikk og praksis

    Vanja Lundgren Sørli og Paul Larsson (red.)

    Heftet
Presse Kunnskap for et tryggere samfunn?

«Det er en flot bog. Det gælder i udstyr, layout og trykkekvalitet. Men først og fremmest gælder det i historisk grundighed og akademisk ambitionsniveau. Det er også en stor, næsten monumental bog: 642 tekstrige sider. Men også stor i den forstand, at den er meget grundig og vidner om et omfattende arbejde med politiuddannelsens historie.»

Adam Diderichsen, Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 3/2022

«Politiutdanningens historie forteller om et grunnleggende dilemma i hva det vil si å vokte loven. [...] Artiklene representerer en deskriptiv historiefremstilling som identifiserer dilemmaer og paradokser.»

Espen Søbye, Morgenbladet 24. desember 2021

«Dette er gode greier. [...] Boken er en god bok å lese også for den som har tenkt seg å søke Politihøgskolen. Den forteller noe om hva det handler om – og nåværende og pensjonerte politifolk kan ha glede av å lese boken både for å få ny kunnskap og for å få en repetisjon av glade skole- og studentår. Det er mange gløtt og glimt, episoder og historier fra tidligere år.»

Jørn-Kr. Jørgensen, politipensjonisten.no 14. november 2021Les hele anmeldelsen

Til toppen

Forfatter(e)

Hjørdis Birgitte Ellefsen er førsteamanuensis ved Politihøgskolens forskningsavdeling. Ellefsen har doktorgrad i historie fra Universitetet i Bergen (2018), og har forsket på hva slags kunnskap og politikk som har formet politiet som organisasjon og profesjon fra 1682 til i dag.

Vanja Lundgren Sørli er kriminolog og førsteamanuensis ved Politihøgskolen. Hun disputerte ved Stockholms universitet i 2005 og har etter det forsket og undervist ved Universitet i Oslo og Politihøgskolen. Hennes forskningsinteresser er særlig knyttet til økonomisk og organisert kriminalitet samt politireformer. Sørli har ledet Politihøgskolens jubileumsprosjekt (2018-2021) og forskergruppen «Politireform» (2016-2018).

Marit Egge er sosiolog og er tilknyttet forsknings­avdelingen ved Politihøgskolen i Oslo. Forskningsinteressene er todelt, den ene tilhører ungdoms­forskningsfeltet og om­handler kriminalitets­forebygging og alternative reaksjons­former. Den andre tar et mer overordnet samfunnsperspektiv og tematiserer befolkningens tillit til politiet, rekruttering og mangfold.

Bjørn Barland er førsteamanuensis ved Politihøgskolens forskningsavdeling. Han var i perioden 2006–2014 studieleder for master i politivitenskap ved Politihøgskolen. Barland har doktorgrad fra Norges Idrettshøgskole på temaet doping og kroppskultur. De siste årene har Barland spesielt forsket på holdninger til bevæpning i norsk politi, samt evalueringer av utdanninger innen kriseledelse.

Charlotte Ryen Berg er politioverbetjent og koordinator for tilrettelagte avhør i Nordland politidistrikt. Hun har en master i praktisk kunnskap fra Nord Universitet. Frem til 2021 var hun ansatt som politifaglærer ved Politihøgskolen i Bodø, og har i den sammenheng undervist i flere fag og emner, samt deltatt i forsknings- og utviklingsarbeid ved skolen. I den forbindelse har hun skrevet ulike fag – og pensumartikler, og mellom 2018 og 2020 forsket på kunnskapsbasert forebygging i den nye politiorganisasjonen sammen med Tina Luther Handegård.

Brita Bjørkelo er psykolog, ph.d., og professor (i organisasjonspsykologi og politivitenskap) ved Politihøgskolen, der hun forsker på politiets ledelse, arbeidsmiljø og organisasjon. Hun leder forskningsprosjekter som «A matter of facts» (NFR 2020-2025), «Mangfold i utdanning og etat» (2015-) og «Etikk, sosiale medier og lærerutdanning (2010-). Bjørkelo ledet tidligere FIKS-prosjektet (NFR 2015-2018) som jobbet for kjønnsbalanse i toppstillinger innen forskning ved Politihøgskolen og forskergruppen «Organisasjons og ledelse».

Marie-Louise Damen er førsteamanuensis i kvantitative forskningsmetoder på forskningsavdelingen ved Politi­høgskolen. Hun forsker på politiutdanning og leder forsker­gruppen Politiutdanning, læringsmiljø og studenter. Som sosio­log er hun interessert i hvordan sosiale skillelinjer i sam­funnet påvirker sosialt-kulturell deltakelse av ulike sort i ut­danning, protest og kunst. Siden oktober 2017 har hun vært involvert i det internasjonale forskningsprosjektet «Recruitment, Education and Careers in the Police» (RECPOL).

Kjersti Eckblad er førstelektor/cand.paed. ved etter- og videreutdanning på Politihøgskolen. Hun har utviklet og gjennomført instruktørutdanninger siden 2003. Hun har jobbet mye med instruktører i politioperative disipliner, og forsket på instruktørrollen og dens muligheter og ut­fordringer siden 2013.

Steinar Fredriksen var professor ved forskningsavdelingen på Politihøgskolen. Han var jurist og forsket på ulike temaer innen strafferett, straffeprosess, forvaltningsrett og politirett, særlig med relasjonen mellom individ og myndigheter som overordnet tema.

Vidar Halvorsen er statsviter (cand.polit.) og ansatt som professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo. Han har særlig arbeidet med temaer innenfor politisosiologi, rettsteori, strafferettsfilosofi, vitenskapsteori og profesjonsetikk.

Tina Luther Handegård er førsteamanuensis ved Politihøgskolen avd. Bodø og har doktorgrad i sosiologi. Hun underviser blant annet i vitenskapsteori og forskningsmetode, akademisk oppgaveskriving og kunnskapsbasert politiarbeid og har gjennom flere år deltatt i forsknings- og utviklingsarbeid ved skolen. Handegård har blant annet forsket på kunnskapsbasert forebygging i den nye politiorganisasjonen (i samarbeid med Charlotte Ryen Berg 2018–2020).

Øystein Hetland arbeider som forsker/rådgiver ved HL-senteret. Han er historiker og disputerte høsten 2020 på avhandlingen «In the Shadow of the SS – Three Norwegian Police Districts 1940-1945», en undersøkelse av norsk politi under krigen.

Ivar Husby er politiinspektør og ledet Etterforskningsseksjonen ved Politihøgskolens Etter- og videreutdanningsavdeling mellom 2009 og 2019. Han har politifaglig bakgrunn med tjenestetid blant annet ved Oslo politidistrikt, Kripos, Økokrim, Justisdepartementet og POD.

Per Ole Johansen er kriminolog og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet spesialområder innen politihistorie og Holocoust-forskning, organisert og økonomisk kriminalitet. Johansen har bidratt med et substansielt antall bøker og fagartikler på sine felt.

Jan Messel er forsker og historiker ved Senter for profesjons­studier, OsloMet – Storbyuniversitetet. Våren 2021 avsluttet han et prosjekt om OsloMets historie. Forskningsvirksomheten har spent over utdanningshistorie, profesjonshistorie og fag­forenings­historie. Doktoravhandlingen handlet om LOs forhold til «de nye gruppene», og han har skrevet flere bøker om fagforenings­historie, blant annet Samling og Strid. Norsk Tjenestemannslag 1947 – 1997 og I velferdsstatens frontlinje. Barneverns­pedagogers, sosio­nomers og vernepleieres historie.

Celine Pedersen er historiker med master fra 2020 ved Universitet i Oslo. Hun er spesielt interessert i kvinne- og kjønnshistorie, kulturhistorie og politihistorie. Hun er for øyeblikket prosjektmedarbeider på Politihøgskolen i for­bindelse med 100 års-jubileet, hvor hun har forsket på politi­studentene i et historisk perspektiv og utviklingen av opera­tive fag i politiutdannelsen.

Joshua Phelps er førsteamanuensis i psykologi ved Bjørknes Høyskole og Politihøgskolen (PHS). Fra 2010 til 2020 underviste han i fagene psykologi, kommunikasjon og konflikthåndtering, og vitenskapsteori og forskningsmetode ved PHS. Han har redigert læreboken «Kommunikasjon og konflikthåndtering i operativt politiarbeid: Sosialpsykologiske perspektiver» (2017) og forsker blant annet på erfaringslæring, perspektivtaking og prosessrettferdighet i politiutdanning.

Jon Strype er førsteamanuensis ved forsknings­avdelingen på Politihøgskolen. Han er psykolog, og har kompetanse innen forskningsmetoder og statistisk analyse. Innen politiforskning er han blant annet interes­sert i politiutdanning før og nå, og er også opptatt av forholdet mellom politi og borgere. Ved siden av forsk­ning og undervisning på masterutdanningene, er han også faglig leder for Politihøgskolens kvalifiseringsgruppe for ph.d.-kandidater.

Emma Villman har mastergrad i kriminologi fra Universitet i Oslo og er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Helsinki, Finland. Hennes forskningsinteresser omfatter fengsel, kriminelle karrierer og lederutdanning i politiet.

Christin Thea Wathne er forsker I og forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hun er sosiolog og har doktorgrad i kriminologi fra Universitetet i Oslo og har blant annet forsket på reformer i politiet, ledelse, New Public Management, organisasjonslæring, målstyring og ulike arbeidsmiljøspørsmål.