| Forfatter: | Torunn Lauvdal og Jon P. Knudsen |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2019 |
| Antall sider: | 268 |
| Forlag: | Cappelen Damm Akademisk |
| Språk/målform: | Bokmål |
| ISBN: | 9788202655471 |
| Kategori: | Samfunnsfag |
| Fag: | Samfunnsfag |
| Nivå: | Akademisk |
Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.
Tema i denne antologien er universitets- og høgskolesektorens utvikling og forhold til nasjon og region. I Norge har utfordringen med å sveise sammen et land med sterke og sprikende regionale og lokale identiteter vært styrende for nasjonsbyggingsprosjektet. Den politikken som er blitt ført for å bygge ut høyere utdanning og forskning, bærer umiskjennelig preg av å være en del av et slikt prosjekt. Utdannings- og forskningspolitikken har gjennomløpt ulike faser og vært underlagt skiftende paradigmer. Fra 1960-tallet og de første tiår fremover ble det bygd ut UH-institusjoner utover landet, spesielt for å dekke behov for høyt utdannet arbeidskraft i regionene. Resultatet av denne prosessen ble at Norge ved inngangen til 1990-tallet antakelig hadde et av verdens mest desentraliserte UH-systemer målt i forhold til folketallet.
Deretter startet en epoke med en serie reformer for konsentrasjon og samling, for å styrke kvalitet, forskning og nasjonal konkurranseevne i en tid der kunnskap er vår viktigste ressurs. Det har vært skiftende syn på styring av og innenfor sektoren, påvirket av internasjonale trender. Det betyr ikke at de regionale ambisjonene ble mindre, men de antok andre former. Behovet for høyt utdannet arbeidskraft var like sterkt til stede, og parallelt kom økte krav til kunnskapsutvikling og samarbeid med regionalt næringsliv og offentlige institusjoner.
I denne antologien forsøker vi å gi et riss av den historiske utviklingen som har preget UH-sektoren. Hvordan forstår og forklarer vi den utviklingen vi har hatt? Hvilke interesser, drivkrefter og aktører kan vi identifisere? Hvilke konsekvenser kan vi spore? I noen grad forsøker vi også å se fremover med utgangspunkt i hvor vi nå befinner oss.
Bidragene til antologien kommer fra sentrale forskere innenfor feltet. De teoretiske og empiriske inngangene til temaet er ulike. I sitt mangfold gir de et dekkende bilde av den spennende utviklingen bak den universitets- og høgskolesektoren vi har i dag, og de forutsetninger dette gir for å utvikle sektoren videre.
| Geografi, kunnskap, vitenskap | |||
| Bokmål | Open Access | 2019 | |
Torunn Lauvdal er professor emerita ved Universitetet i Agder. Hun er dr.polit fra Universitetet i Trondheim. Lauvdal var rektor ved UiA 2007-2016. Hun ledet regjeringens Sørlandsutvalg og har sittet i en rekke styrer og råd innen UH og forskningssektoren.
Jon P. Knudsen er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han er Fil.dr. i kulturgeografi fra Lunds Universitet (1994). Han har tidligere vært politisk redaktør i Fædrelandsvennen og dekan ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved UiA. Han satt også i Ekspertutvalget for Regionreformen. Han har særlig arbeidet med kultur, politikk og plan i et regionalt perspektiv.
Linda Helén Haukland er førstelektor i samfunnsfag ved Nord universitet. Hun er forfatter av bøkene Hverdag i ruinene. Bodø 1940–1945 fra 2012, Nye høyder. Framveksten av Universitetet i Nordland fra 2015 og Lærerutdanninga på Nesna 1918–2018 fra 2018, i tillegg til flere fagartikler om Hans Nielsen Hauge og haugianismen. Haukland har master i historie fra 2010 med tema "Narrativ og faktuell tilnærming til muntlige kilder" og PhD i sosiologi fra 2018 med tittelen "Universitetet i Nordland: spenninger og samspill i en høgskolesektor".
Hans Christian Garmann Johnsen er professor i økonomi ved Institutt for innovasjon og arbeidsliv, Universitetet i Agder. Han har i en rekke år vært involvert i forskningsprosjekter om innovasjon og regional utvikling. I tillegg har han forfattet en rekke artikler og rapporter som er publisert internasjonalt.
James Karlsen er professor ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. Han har doktorgrad fra Industriell økonomi ved NTNU. Karlsens forskningsinteresse er regional innovasjon og regional utvikling, samspill mellom høyere utdanningsinstitusjoner og regionale aktører.
Lars Lyby har en ph.d. i sosiologi og arbeider som forsker ved NIFU.
Roger Normann er seniorforsker i NORCE, avdeling for samfunnsforskning. Han er cand.polit. fra Universitetet i Tromsø i statsvitenskap (2002), Ph.d. fra NTNU i bedriftsadministrasjon (2007) og han har vært postdoktor ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder i organisasjonsvitenskap (2012). Normann har siden 2000 arbeidet med anvendt forskning i Agderforskning og i NORCE.
Romulo Pinheiro er professor i Offentlig Forvaltning og Organisasjon ved Universitetet i Agder. Han er også gjesteprofessor ved Universitetet I Tampere, Finland.
Ingvild Reymert, stipendiat og forsker, NIFU. Reymert har studert organisering av høyere utdanningsinstitusjoner, studenters arbeidsmarkedstilpassing og akademiske karrierer. I hennes doktorgrad ser hun på evaluering av forskningskvalitet i akademiske ansettelsesprosesser.
Utuku Ali Riza Alpaydin er stipendiat ved Avdeling for innovasjon, ledelse og markedsføring ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger.
Jarle Trondal er professor ved Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag ved Universitetet i Agder, og professor ved ARENA, Senter for Europaforskning ved Universitetet i Oslo.
