Utenrikspolitikk og norsk krisehåndtering (Heftet)

Forfatter:

Gunnar Fermann (red.)

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 406
Forlag: Cappelen Damm
Språk/målform: Bokmål
ISBN: 9788202378691
Kategori: Statsvitenskap , Samfunnsfag og Historie
Fag: Historie, Samfunnsfag, Statsvitenskap
Nivå: Akademisk
Om utgivelsen: Utenrikspolitikk og norsk krisehåndtering

Utenrikspolitikk og norsk krisehåndtering gir en innføring i utenrikspolitisk analyse og i hvordan analyseverktøyet rent praktisk kan brukes til å studere utenrikspolitiske beslutninger og krisehåndteringsforløp på en systematisk måte. I tillegg gir boken konkrete eksempler på hvordan norsk håndtering av utenrikspolitiske krisesituasjoner kan forstås ut fra lange linjer og brede trender i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

  • Hva kreves av en politisk enhet for å være suveren stat? Hvordan påvirker internasjonalt avtaleverk og forholdet til EU Norges muligheter til å føre en selvstendig utenrikspolitikk?
  • Hvordan kan norske myndigheter påvirke og utnytte det utenrikspolitiske handlings­rommet til beste for landet? Hvilke målsettinger arbeides det for i utenriks- og sikkerhets­politikken, og hvilke virkemidler står til rådighet?
  • Hva kjennetegner de faglige diskursene om det norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarsfeltet fra 1905 fram til i dag? I hvilken utstrekning har Forsvarets militære doktriner adekvat bekreftet norske sikkerhetspolitiske målsettinger og strategiske veivalg?
  • Var den norske håndteringen av Elektron-saken i 2005 preget av for stor risikovillighet eller tilbakeholdenhet fra norske myndigheter sin side?
  • Hvilke eksterne og interne forhold påvirket Stoltenberg II regjeringens beslutninger om å delta med norske styrker i Afghanistan? Hvordan bidro utformingen av engasjements­reglene til å skape tverrpolitisk enighet om Afghanistan-politikken?
  • Hvilke legitimeringsargumenter har blitt brukt av norske myndigheter for å begrunne norsk deltakelse i flernasjonale militære operasjoner i Bosnia, Kosovo og Afghanistan? Hvordan har legitimeringsretorikken variert med konfliktområde?
  • I hvilken forstand kan Barentssamarbeidet fra 1993 forstås som del av en kriseforebyggende strategi vis-a-vis Russland?

Utenrikspolitikk og norsk krisehåndtering er aktuell for studenter i internasjonal politikk og internasjonale relasjoner, journalister, forskere og alle som er opptatt av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Til toppen

Andre utgaver

Andre aktuelle titler

Innholdsfortegnelse
Forfatter(e)
Gunnar Fermann er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han er magister i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (1991), og har hatt forskningsopphold ved en rekke både norske og utenlandske Universitet og institusjoner som University of California Berkeley, Stanford University, Columbia University, Vitenskaps­akademiet, Fridtjof Nansen institutt og Institutt for forsvarsstudier. Han har bl.a. skrevet og redigert The Political Economy of Energy in Europe (2009), Virkelighet og vitenskap (sammen med Torbjørn L. Knutsen, 1998), International Politics of Climate Change (1997), Internasjonal fredsbevaring 1956-1990 (1992) og Bibliography on International Peacekeeping (1992).
Per Marius Frost-Nielsen er doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han forsker på utenrikspolitiske beslutningsprosesser knyttet til militær deltakelse i internasjonale operasjoner og har erfaring fra flere års tjeneste som offiser i Luftforsvaret.
Susanne Therese Hansen har mastergrad i statsvitenskap fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Hun er nå doktorgradsstipendiat ved samme institutt. I doktorgradsavhandlingen studerer hun effektiviteten til EUs regelverk for kontroll av konvensjonell våpeneksport. Foruten en empirisk interesse i våpeneksport, dens kontroll og dens implikasjoner, er hun interessert i utenriks- og sikkerhetspolitikk, regimeeffektivitet, hvordan regionale samarbeid fungerer, og hvordan stater ivaretar sine normative forpliktelser.
Håkon Hermansson har mastergrad i statsvitenskap fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han har tidligere jobbet med operativ analyse i forsvaret, og arbeider i dag med sikring av nasjonal kritisk infrastruktur.
Harald Høiback (1969) er oberstløytnant i Luftforsvaret og hovedlærer ved Forsvarets stabsskole. I tillegg til tjeneste i Forsvarsdepartementet og ved diverse skoler i Forsvaret, inkluderer hans militære karriere tjeneste i Finnmark under den kalde krigen, og stabsstillinger i Afghanistan. I tillegg til sin militære utdanning har han en mastergrad i historie fra Universitetet i Glasgow og en doktorgrad i filosofi fra Universitet i Oslo. Han har sitt spesialfelt innenfor doktriner og militær idéhistorie.
Tor Håkon Inderberg har en mastergrad fra NTNU og en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han jobber på Fridtjof Nansens institutt på Lysaker der han leder Europaprogrammet. Foruten en faglig interesse for utenrikspolitikk og norsk atferd arbeider han til daglig med forskning knyttet til energibransjen i Norden og Europa og underliggende spørsmål som karbonfangst og –lagring, avanserte målere, reguleringer og politikkutvikling i kraftmarkedet. I tillegg er et viktig fokusområde i forskningen hans samfunnsmessig klimaomstilling.
Torbjørn Knutsen er professor i Internasjonal Politikk på Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) i Trondheim, og professor II ved Luftkrigsskolen. Han er Ph.D. i Internasjonale Studier fra Universitetet i Denver og er interessert i stormaktspolitikk, internasjonal politisk teori og årsaker til krig og fred. Han har bl.a. skrevet A History of International Relations Theory (1997), The Rise and Fall of World Orders (1999), Blodspor (2003), Ways of Knowing (sammen med Jonathon Moses, 2007) og Exit Afghanistan (sammen med Gjert Lage Dyndal, 2012).
Ida Maria Oma er doktorgradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier/Forsvarets høgskole og tilknyttet ph.d.-programmet i statsvitenskap ved Universitet i Oslo. Hun har en mastergrad i statsvitenskap fra samme universitet. Omas doktorgradsprosjekt omhandler de norske styrkebidragene til ISAF i Afghanistan og byrdefordeling i allierte utenlandsoperasjoner.