Bios Biologi 1 og 2 (Fagfornyelsen LK20)

Bios 1 Biologi 1 (2021) bokmål (Heftet)

Lærebok, biologi 1 realfaglig utdanningsprogram

Forfatter:

Sletbakk, Marthinsen, Hessen, Håpnes, Eskeland og Spurkland

Nå kan du få digitale vurderingseksemplar. Raskere og mer miljøvennlig!
Forfatter: , , , , og
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2021
Antall sider: 496
Forlag: Cappelen Damm
Språk/målform: Bokmål
ISBN: 9788202696566
Kategori: Biologi 1
Læreplan: Fagfornyelsen
Fag: Biologi 1
Nivå: Vg2, Vg3
Komponent: Alt-i-ett-bok
Om utgivelsen Bios 1 Biologi 1 (2021) bokmål

Bios biologi 1 (2021) lærebok dekker kompetansemålene i læreplanen LK20 (Fagfornyelsen) til programfaget biologi 1.

Læreverket Bios er revidert og nyskrevet til fagfornyelsen og er tett knyttet opp til læreplanen. Fordypningstekster og temasider krydrer teoristoffet og gir elevene både dybdelæring og inspirerende glimt fra biologiens verden. Repetisjonsoppgaver etter hvert delkapittel fungerer som en sjekkliste for eleven. Oppdaterte arbeidsoppgaver krever at elevene bruker både boka og andre kilder og gir innsikt i biologiske og dagsaktuelle temaer.

Bios biologi 1 (2021) inneholder mange eksempler som konkretiserer teoristoffet for eleven. Grunndelen gir en oversiktlig, grundig og utfyllende beskrivelse av temaene i den reviderte læreplanen, og er rikt illustrert med forklarende figurer og bilder. Studiedelen etter hvert kapittel har varierte oppgavetyper og øvinger. Temasidene gir elevene mulighet til å fordype seg i utvalgte emner.

Bios elev- og lærernettsted er nytt i 2021 og utfyller læreboka. Bios elevnettsted inneholder interaktive oppgaver, nyttige lenker, enkle og illustrerende animasjoner, ekstra teoristoff og øvelser som gir elevene mulighet til å jobbe utforskende med faget. Elevene kan lagre svarene sine på nettstedet.

Bios lærernettsted finner du blant annet en digital utgave av lærebøkene, løsningsforslag til oppgavene i boka og til sentralt gitte eksamensoppgaver i biologi 2, kapittelprøver, feltstoff, powerpointpresentasjoner og annet nyttig stoff som kan brukes i undervisningen. Læreren kan følge med på elevenes arbeid og progresjon på elevnettstedet, og gi tilbakemeldinger på besvarelser.

Til toppen

Bios er, og har alltid vært, den desidert beste boken for programfaget i biologi!
Faglærer, Glemmen videregående skole (2021).
Forfatter(e)

Marianne Sletbakk underviser i biologi og matematikk ved Strinda vgs i Trondheim og er praksiskoordinator for studenter på den femårige lektorutdanningen ved NTNU.
Hun har undervist tre år i biologi for lærerstudenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, nå NTNU, og vært sekretær i Forvaltningsutvalget for Lektorutdanningen ved NTNU.

Kirsten Marthinsen er utdannet naturforvalter og pedagog. Hun jobber som vitenskapsformidler på Vitenparken Campus Ås og som naturveileder ved Besøkssenter våtmark Oslo. Hennes fag- og interesseområder er botanikk, økologi og filosofi, og hun er særlig opptatt av forholdet mellom menneske og natur. Martinsen er forfatter på Bios biologi 1.

Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en lang rekke vitenskapelige arbeider om temaer innen økologi og evolusjon, og har også utgitt mange populærfaglige bøker om evolusjon, om biologi og miljø og om skjæringsfeltet mellom biologi og filosofi, blant annet C - En uautorisert biografi, om grunnstoffet Karbon og VI- fra celle til samfunn, et forsvar for det gode mennesket i pessimismens og misantropiens tidsalder.

Hessen har også skrevet flere faktabøker for barn, og er medforfatter på et læreverk i biologi for videregående skole som består av bøkene Bios biologi 1 og Bios biologi 2, med tilhørende nettressurser.

Han har mottatt flere priser for sin populærfaglige formidling, deriblant Riksmålsprisen (2008), Biomangfoldprisen (2010), Akademikerprisen (2010), Fritt Ords honnør (2010), Humanistprisen (2013), Bonnevieprisen (2014) og Brageprisen (2020)
Brageprisens Hederspris 2020 gikk til Dag O. Hessen, og i juryens begrunnelse het det blant annet:

«Brages hederspris tildeles en person eller institusjon som i kraft av sin gjerning som forfatter, oversetter eller i en annen rolle har bidratt til å øke utbredelsen av eller forståelsen for litteratur, eller til å høyne kvaliteten på norsk skriftkultur. Årets prisvinner er en viktig stemme i norsk offentlighet, og har i flere tiår bidratt til å bygge en bro mellom vitenskap og allmennhet. For å kunne videreutvikle et demokrati bygget på kunnskap, kritisk refleksjon og medvirkning, er vi som samfunn avhengig av at akademisk ansatte ved våre universiteter og høyskoler formidler sin forskning på måter som oppleves tilgjengelige for resten av befolkningen. I en tid der vi får overflod av informasjon, ønsker Brageprisen i år å fremheve hvor avgjørende det er at vi har kompetente forfattere som evner å skille mellom fakta og «fake» og som skriver bøker basert på vitenskapelige og kildekritiske metoder. Årets hedersprisvinner representerer i forbilledlig grad en slik virksomhet gjennom faglig tyngde og personlig entusiasme. Dagens akademiske regime belønner forskningsorienterte publiseringer på engelsk i spesialiserte fagtidsskrifter. Likevel klarer årets hedersprisvinner å kombinere en posisjon som ener innen sitt snevrere fagfelt med engasjerende formidling av et bredere fagstoff til et norsk allmennpublikum. Dette er popularisering av vitenskap på sitt aller beste. Hedersprisvinneren har siden debuten som sakprosaforfatter på slutten av 1990-tallet utgitt i gjennomsnitt én bok hvert år, rettet mot ulike målgrupper og i samarbeid med en rekke forlag. Temaene har vært varierte, men har gjennom forskjellige innfallsvinkler kretset rundt brennbare og aktuelle områder som biologi, klima, miljø og filosofi. I 2020 har prisvinneren utgitt to bøker som viser spennet i hans formidlingsiver: én faktabok for barn om insekter og småkryp, og én bok om klimasaken, der han appellerer til oss alle om å bidra til at verden vipper ned på riktig side i en utfordrende tid. Som NRK sa i sin anmeldelse av sistnevnte bok: «Gi oss flere (…) slike bøker, og flere slike professorer.»»

Arnodd Håpnes er utdannet biolog, med mange års erfaring som feltbiolog. Han begynte i Norges Naturvernforbund i januar 2008 etter å ha jobbet i WWF-Norge siden 1995. Som fagleder i Naturvernforbundet har han overordnet ansvar for Naturvernforbundets faglige arbeid innenfor naturmangfold. Han har vært medforfatter på Cappelen og Cappelen Damms biologiverk for videregående skole siden Bios3 BI (2003). Han har også skrevet boken "Trær i Norge" (J.M.Stenersen forlag 2017).

Ragnhild Eskeland er førsteamanuensis ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Hun har bakgrunn i molekylærbiologi og biokjemi, og er utdannet ved Universitetet i Bergen og Ludvig Maximillians Universitet i München, Tyskland. Eskeland er også gruppeleder ved et norsk senter for fremragende forskning ved UiO, CanCell, som fokuserer på kreft og hvordan man kan gjøre kreftceller om til ufarlige celler. Hennes gruppe forsker på epigenetikk, hvordan miljøet påvirker genene og endrer genutrykket uavhengig av endringer i DNA-sekvensen.

Anne Spurkland er professor i anatomi ved Avdeling for molekylær medisin, Institutt for medisinske basalfag. Hennes forskning fokuserer på hvordan immunforsvarets T-celler gjenkjenner og reagerer på virusinfiserte celler og kreftceller. Hun har veiledet mer enn 10 PhD stipendiater fram til ferdig doktorgrad. Hun er forfatter av mer enn 120 vitenskapelige artikler. De siste seks årene har hun blogget om immunforsvaret for folk flest på immunglimt.no. Høsten 2017 utgav hun den populærvitenskapelige boken «Immun. Kroppens evige kamp for å overleve» (Spartacus)

Bios Biologi 1 og 2 (Fagfornyelsen LK20)
Bios er et pedagogisk og gjennomarbeidet læreverk til programfaget biologi i videregående skole. Lærebøkene er fylt med nytt og faglig oppdatert lærestoff og inneholder varierte oppgaver og øvelser som fremmer dybdelæring i faget.