La deg inspirere av fleksibiliteten og den pedagogiske formidlingen i strømmetjenesten Disko! Ta med deg gode kolleger og bli med på faglig seminar med gratis mat og drikke.
Dybdelæring og underveisvurdering er sentrale begreper i fagfornyelsen. Utvikling av elevenes interkulturelle forståelse nevnes også spesielt i den nye læreplanen i engelsk. Hva betyr disse begrepene og hvordan kan vi som lærere bidra til å utvikle elevenes dybdelæring og interkulturelle forståelse, samt praktisere god underveisvurdering i engelskfaget? I hvilken grad kan disse begrepene sees i sammenheng? Bøhn er førsteamanuensis i engelsk ved USN og har også erfaring som engelsklærer ved videregående skole.
Vurderingspraksis og undervisningsatferd i videregående skole. Hva slags rom for vurdering benytter lærerne seg av? Hva slags mønstre ser vi, og hvor kommer de fra? Foredrag ved professor Tine Sophie Prøitz, Universitetet i Sørøst-Norge.
Ved Åsane videregående skole har de opplevd at elevene ble mer motiverte da skolen som et av flere virkemidler endret sin vurderingspraksis. Innledning ved professor Ingrid Helleve, Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen, Arne Håkon Tjelle presenterer funnene fra sin undersøkelse blant elevene ved skolen og avdelingsleder Marit Sofie Njøten ved Åsane forteller hvordan skolen har jobbet.
Hvordan kan vi vurdere dybdelæring i videregående, og kan alternativer til tradisjonelle prøver være mer konstruktivt? Foredrag ved Henning Fjørtoft, professor i norsk fagdidaktikk ved NTNU. Han har skrevet og redigert flere bøker om fagdidaktikk og vurdering. Fjørtoft er medlem av Kunnskapsdepartementets Eksamensgruppe, som arbeider med eksamenssystemet i fagfornyelsen.
«Språklæring og flerspråklighet» er et eget kjerneelement i den reviderte læreplanen. Hvorfor er dette så viktig? Foredraget gir en kort innføring i forskning på språklæringsstrategier og gir praktiske eksempler på hvordan elever kan bli mer bevisste på egen språklæring og flerspråklighet. Foredrag ved Åsta Haukås, Professor i fremmedspråksdidaktikk ved Universitetet i Bergen og Professor II ved Universitetet i Agder.
Foredrag ved Martin Minken som jobber med utdanningspolitiske spørsmål i Utdanningsforbundet og er tett på fagfornyelsen. Minken er også læremiddelforfatter og har flere års erfaring som lektor i videregående skole.
Simen Braaten, lærer ved Foss vgs i Oslo og lærebokforfatter, arbeider for at flere skal dele hans lidenskap også for det tyske språket. Han er opptatt av at elevene selv skal lete etter og finne mønstre i språket, og at de skal lære et språk de tror de vil få nytte av i praksis. I foredraget gir han praktiske tips om hvordan man kan legge til rette for god dybdelæring i fremmedspråkene.
Frantz T. Gregersen er universitetslektor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU og seniorkonsulent stiftelsen IMTEC. Han har hovedfag i pedagogikk, med skoleutvikling som spesialfelt. I tillegg har han 20 års lærererfaring fra grunnskole, videregående skole og universitet i Norge og Danmark. Hans hovedfokus i dag er utvikling av dybdelæring i grunnskole og videregående skole.
Global warming has sparked new interest in the way past societies dealt with changes in climate. The Little Ice Age (1300-1800) is the most recent period and best documented period of historical climate change. The talk explores the plurality of social responses to these environmental shifts. Presentation by Dominik Collet, professor i historie, Universitetet i Oslo.
Hvordan kan formidling forvrenge både historien og samtiden? Med utgangspunkt i dagens debatt om kjøttkonsum og bærekraft, er det tydelig at vårt forhold til dyr og kjøtt har endret seg. Ser vi på kilder fra 1870 -1950 kommer det fram hvordan vi i dag rekonstruerer fortiden. Foredrag ved Karen Lykke Syse, førsteamanuensies kulturhistorie, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo.
Middelalderens borgerkriger kan virke fjerne fra vår tids kriger, men likhetstrekkene er ganske mange, særlig de uklare skillene mellom krig og fred, og sammenblandingen av statlige og ikke-statlige aktører. Foredrag ved Hans Jacob Orning, professor i middelalderhistorie, Universitetet i Oslo.
Sammenhengene mellom EEG-signalene på utsiden av kraniet, hva de enkelte hjernecellene driver med langt inne i den grå materien, og hva hjernen driver med av ymse kognitive oppgaver, er langt fra trivielle. Noen av dem kan likevel forstås utfra grunnleggende fysiske prinsipper. I foredraget Fysikken i hjernen vil Halnes (NMBU) gjøre en innsats for å identifisere hvilke kapitler i fysikkboka man lurest søker seg til for å få dypere innsikt i ulike aspekter av hjernens aktivitet.
Planeten vår, teknologien vår og kroppene våre består av grunnstoffer som er dannet sammen med universet. Historien om den menneskelige sivilisasjon er også historien om hvordan vi har lært å forme planetens materialer til vår egen nytte. I foredraget Menneskets grunnstoffer vil Anja Røyne (UiO), gi et fysikk-perspektiv på historien om hvordan vi mennesker utviklet oss til der vi er i dag, og hvilke muligheter vi har for fremtiden.
Foredraget gir eksempler på hvordan utforskende oppgaver i matematikk kan designes slik at de er egnet for samarbeid. Du får konkrete eksempler på hvordan læreren kan legge til rette for engasjerende og utfordrende forskningsfellesskap mellom elevene.
Birte Vestergaard har mastergrad i matematikk og geografi fra Freie Universität Berlin og Roskilde Universitetscenter. Hun har 15 års erfaring som matematikklærer på videregående skole og har jobbet de siste 10 årene på Oslo By Steinerskole. Vestergaard fikk hedersomtale i Holmboeprisen 2016.
.gif?w=330)
