Norske skoleromaner

Karin Fossum er født i 1954 i Sandefjord. Hun debuterte allerede i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen, som hun fikk Tarjej Vesaas' debutantpris for. Siden har hun gitt ut bøker i de fleste sjangre: dikt, noveller og romaner.

I 1995 kom Evas øye, den første kriminalromanen med den sindige Konrad Sejer som etterforsker, og Karin Fossums gjennombrudd i forhold til et stort publikum, var et faktum. Flere av romanene er filmatisert både for kino og TV. Fossum er tildelt Rivertonprisen to ganger.

Se oversikt over tilgjengelige utgaver i serien om Konrad Sejer her.

Karin Fossums bøker er oversatt til 25 språk, og belønnet med flere internasjonale priser. I 2005 var den engelske oversettelsen av Elskede Poona «runner up» i konkurransen om britiske Crime Writers' Associations Gold Dagger-pris, av mange regnet som verdens mest prestisjefulle pris for kriminallitteratur. Hun har også vunnet Los Angeles Times Book Prize for samme bok.

"I flere av hennes krimfortellinger er de psykologiske aspektene like interessante som selve oppklaringen. Dette samsvarer med en tendens man kan se i Fossums øvrige forfatterskap (...) nemlig en interesse for den avvikende eller skadde psyke." Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, 2. utgave.

Lars Saabye Christensen er født i Oslo 21. september 1953. Han debuterte med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han fikk Vesaas debutantpris for. Før debuten hadde han allerede hatt flere dikt på trykk, og deltatt i utgivelsen av det litterære undergrunnstidsskriftet Dikt og datt. Sin første roman utga han i 1977 med tittelen Amatøren. Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret den samme tittelen. Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete - dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.

Etter Amatøren fulgte ytterligere tre diktsamlinger samt to romaner, deriblant Jokeren som også ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker (1982). Gjennombruddet kom med Beatles (1984), som er blant de største litterære salgssuksesser i Norge noen sinne, og som stadig nye ungdomsgenerasjoner trykker til sitt hjerte. Fortellingen om de fire ungdommene Kim, Seb, Ola og Gunnar, som vokste opp i Oslos nestbeste vestkant i en tid full av drømmer og forvirring, inneholder spenning, latter, gråt og gjenkjennelse som knapt noen annen norsk roman i moderne tid. Boken er oversatt til flere språk og har fått strålende mottakelse, spesielt i danske og tyske aviser. Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Beatles til den viktigste roman som var utgitt de siste 25 årene.

Beatles ble etter hvert viderført til en trilogi, bestående av suksessen Beatles og de litterært sterke Bly (1990) og Bisettelsen (2008). I 2001 kom det episke storverket Halvbroren, som også ble en internasjonal suksess og vant Nordisk Råds Litteraturpris.

Hele tiden har Saabye Christensen søkt utfordringer innenfor de fleste sjangre. Han har skrevet dikt, romaner, kriminalromaer, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer og bildedbøker. Som novelleforfatter står han sterkt. Om Ingens (1992) skrev Aftenpostens anmelder Terje Stemland: "Her finnes perler av iakttagelser, sproglige stjernedryss, rik humor, livsglede, vemod, sårhet, sorg, skamfølelse - hele den menneskelige følelsessfære som bare en betydelig forfatter kan gjøre nærværende, levende."

I 1997 kom Den misunnelige frisøren: "Munter og melankolsk, vittig og vemodig, gripende og galgenhumoristisk..." (Øystein Rottem, Dagbladet). Sentralt står også Noen som elsker hverandre fra 1999.

Mitt danske album, en memoarbok fra 2010, traff både et norsk og et dansk publikum. I 2012 kom Sluk, en selvbiografisk preget roman som fikk kritikernes anerkjennelse for sin originalitet og fortellerglede. I 2015 ble Saabye Christensen tildelt Brageprisen for romanen Magnet, som både fikk strålende kritikker og ble en salgsuksess.

I kvartetten Byens spor (1-4), er handlingen, som i Halvbroren, lagt til Fagerborg i Oslo like etter krigen. Bøkene fikk strålende kritikker og nådde et stort, lesende publikum. Om den første boken Ewald og Maj, skrev danske Information blant annet: "Lars Saabye i sitt ess (...) Én av Nordens aller største forfattere, en historieforteller av Guds nåde.».

Lyrikeren Saabye Christensen har vært virksom gjennom hele forfatterskapet. Det er laget flere diktutvalg, bl.a Under en sort paraply (1999), ved Niels Fredrik Dahl, og Hundre og ett dikt (2013), ved Jan Jakob Tønseth, som også har skrevet bokens etterord.

Flere av Lars Saabye Christensens romaner er filmatisert. Han har engasjert seg bredt i filmarbeid både med utgangspunkt i egne og andres historier. Blant annet har han skrevet manus til spillefilmen Brennende blomster (1985) og til NRKs store fjernsynsserie Landstrykere, bygget på Knut Hamsuns August-trilogi. Han har skrevet flere filmmanuskripter basert på sine egne romaner, som Herman, Gutten som ville være en av gutta (Ti kniver i hjertet) og Maskeblomstfamilien, og filmmanuskriptet til Telegrafisten basert på Knut Hamsuns Svermere. Den danske filmen Grisen (2009), basert på novellen med samme navn, ble nominert til Oscar for beste kortfilm. Mange av hans stykker er dramatisert, og Chet spiller ikke her var en suksess på flere scener. Sammen med bandet Norsk Utflukt har han utgitt 6 CD'er.

Saabye Christensen har engasjert seg aktivt for å hjelpe frem nye talenter i norsk litteratur. I en tiårsperiode fra 1986 redigerte han forlagets årlige antologi Signaler, en kanal og et samlingssted for nye litterære stemmer i det litterære miljøet. I forbindelse med hans 60-års dag i 2013, ble Saabye-stipendet opprettet. Stipendet er en oppmuntring til nye, litterære talenter, og deles ut årlig til en av fjorårets debutanter på Cappelen Damm. Lars Saabye Christensen er her suveren, som eneste jurymedlem.

I 2006 utnevnte H.M. Kongen Lars Saabye Christensen til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for fortjenestefull innsats for norsk litteratur. I 2018 fikk han Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen, for sitt produktive forfatterskap gjennom over 40 år, hvor handlingen i mange av bøkene er lagt til Oslo, forfatterens egen by.

Lars Saabye Christensens nyter stor respekt over store deler av verden. Bøkene hans er oversatt til 36 språk.

"Kanskje er Saabye Christensen en av de forfatterne som best har klart å kombinere bred leserapell med fremragende litterær kvalitet."
Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, 2. utgave.

Roger Kurland er født i 1969 og debuterte i 1997 med romanen Lekestue. Kurland presenterer boken slik:

Romanen handler ganske mye om barneoppdragelse. Eller mangel på sådan. Men også om andre ting. En familiekrønike, en kjærlighetshistorie, og en generasjonsberetning. Blant annet. Men ofte tenker jeg på romanen som en kokebok. Man tar et par-tre generasjoner av barn og ungdom, plasserer dem i institusjon fra de er seks måneder gamle, lar dem koke opp under jevn varme i trange lokaler i opptil ti timer om dagen, sper på med et jevnt tilsig av midlertidig ansatte voksne mennesker, og lar det hele stå og gjære i en tre-fire tiår.

Så ser vi hva som skjer. Jeg tror resultatet er blitt en spennende, engasjerend, provoserende, og til og med ganske morsom roman. Men den som leser får se.

Konsulenten beskriver sitt møte med Roger Kurlands debutroman slik: "Av alle romaner jeg har lest som konsulent er Lekestue den jeg har likt best. Jeg likte den så godt at lenestolen i en kort periode ble livets gravitasjonelle midtpunkt; og i pausene mellom leseøktene gikk tankene mine uavlatelig i omkrets rundt romanens persongalleri og temastoff. Det forekommer sjelden nok at en etablert romanforfatter skriver så innsiktsfullt, engasjert og underholdende som Roger Kurland, at en debutant får det til, er svært oppløftende."

Ingvar Ambjørnsen (f. 1956) vokste opp i Larvik, men har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Hamburg i Tyskland. Han debuterte i 1981 med 23-salen, og har siden utgitt et stort antall kritikerroste og prisbelønte bøker i flere sjangre - romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger. Hans store gjennombrudd kom med romanen Hvite niggere (1986), en generasjonsroman som er blitt stående som en klassiker i nyere, norsk litteratur. Kritikerne fikk for alvor øynene opp for novellisten Ambjørnsen med Natt til mørk morgen (1997). Høsten 2003 kom novellesamlingen Delvis til stede. Novellene i sistnevnte samling blir beskrives som åpne, med mye handling og dialog, noen av dem nærmest som små romaner. Forfatterens tre novellesamlinger er siden utgitt samlet i Djevelens fødselsdag (2006 og 2016).

Ambjørnsens ungdomsserie om Pelle og Proffen fikk et stort publikum på 80- og 90-tallet, og oppdages av stadig nye ungdomskull. Flere av bøkene i serien har blitt filmatisert. Mest kjent er nok Døden på Oslo S (1990), en film som raskt ble et kultfenomen. Nationatheatret har i nyere tid dramatisert romanen med samme navn, og har laget utendørsteater med området rundt det gamle Økern-senteret i Oslo som scene (sommeren 2023).

Med de fire romanene om Elling - Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) - ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess, og innbrakte ham Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. Bøkene danner utgangspunkt for flere teaterstykker, satt opp i mange land, og populære filmer, som Elling, nominert til Oscar i 2001.
I 2019 kom en etterlengtet oppfølger til Elling-bøkene, Ekko av en venn, som også høstet gode kritikker og raskt ble trykket i flere, store opplag. Nevnes bør også de to "ekstra" Elling-bøkene, rapporter fra Elling selv: Ingen kan hjelpe meg (Elling leser Houellebecq, 2020) og Yoko Ono er en sjarlatan (tekster fra Ellings eget univers, 2020).

Ingvar Ambjørnsen er en av våre mest leste samtidsforfattere, med et svært bredt publikum. I tillegg til prisene som er nevnt ovenfor, er han også tildelt Anders Jahres kulturpris, Willy Brandt-prisen, Hedersprisen fra Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og andre prestisjefylte utmerkelser. Bøkene hans er utgitt i mer enn 30 land. Til forfatterens 60-årsdag kom Morten Auklends bok Navnløs erfaring - lesninger i Ambjørnsens novellekunst 1994-2003 ut. I en egen del av boken tegner Jon Rognlien et interessant portrett av forfatteren.

Nedenfor mer om utvalgte bøker fra Ambjørnsens hånd:
Innocentia Park (2004) er en annerledes roman fra Ingvar Ambjørnsen. Handlingen er lagt til Tyskland, og fortelleren, en tysk eiendomsmagnat, er en helt ny type i forfatterskapet. Det er en eksistensiell roman om tretthet, oppbrudd og dekadense, med ypperlige skildringer fra Hamburg og Berlin. Handlingen i En lang natt på jorden (2007) er også lagt til Tyskland. Romanen er en dypt menneskelig, bitende og underholdende skildring av en mann som føler han nærmer seg slutten, men får et ekstranummer blant de levende som han ikke hadde kunnet forestille seg.

I Opp Oridongo (2009) og Natten drømmer om dagen (2012) er Ambjørnsen tilbake i Norge. I sistnevnte møter vi vandreren Sune, som bryter seg inn i hytter i fjell- og skogsområder på Østlandet. Han stjeler proviant og flanellskjorta fra knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig. Ut av ilden (2014) er en underholdende og besk roman om en kriminalforfatter som går på akkord med seg selv.

Ambjørnsen har i alle år vært en populær barne- og ungdomsbokforfatter. Mest kjent er kanskje ungdomsserien om Pelle og Proffen, som ble relansert med nytt design i 2005. Bøkene er også filmatisert og var utrolig populære da de kom i 1987. De leses fremdeles blant unge, og tar for seg de to Torshov-guttene som vikler seg inn i stoffmiljø, prostitusjon, miljøspørsmål, mord, nazistiske grupperinger og religiøse sekter. Bokhandlerforeningen kåret Døden på Oslo S till 80-tallets beste barne- og ungdomsbok.

Se oversikt over Pelle og Proffen-bøkene her!

Drapene i Barkvik presenterer oss for Fillip Moberg, 16 år, som bor hos onkelen sin etter at det har skåret seg helt med begge foreldrene. Onkel Ernst er journalist i Nye Kriminaljournalen og en ytterst dårlig fotograf. Fillip Moberg er et spennende bekjentskap.

Samson & Roberto er en kritikerrost serie for de yngste. Her møter vi blant annet den lurvete hunden Samson og den smarte katten Roberto. Sammen driver de Fjordgløtt Pensjonat der fred og vennskap blomstrer, men hvor også merkelige tildragelser skjer. Serien inneholder bøkene Arven etter onkel Rin-Tin-Tei, Krakilske Kamerater, Pater Pietros hemmelighet og Kaptein Nero.

Se oversikt over Samson & Roberto-bøkene her!

I flere tiår har Ingvar Ambjørnsen, med Tyskland som utkikkspunkt, betraktet Norge og nordmenn med et skjevt avstandsblikk. Små og store begivenheter i Norge og verden har vært tema for hans krasse kåserier og aktuelle betraktninger. Med Svart på hvitt. Ytringer 1995 til 2012 er artiklene samlet bokform.

Erlend Loe er født i Trondheim i 1969. Han debuterte med romanen Tatt av kvinnen i 1993. Naiv.Super (1996) ble en stor suksess nasjonalt og internasjonalt, og fikk raskt benevnelsen generasjonsroman. I 1999 kom dokumentaren L, resultat av en ekspedisjon der Loe med kompiser parodierte den tradisjonelle ekspedisjonskulturen og tilhørende litterære sjanger. Den fikk han Bokhandlerprisen for. I 2006 mottok han også Prix Européen des Jeunes Lecteurs (Europeisk ungdomspris) for romanen. I 2001 kom Fakta om Finland, om en mann som lager en brosjyre om Finland for å øke nordmenns interesse for ferielandet i øst.

Loe har oppnådd stor anerkjennelse for sin beskrivelse av den moderne mannen i kultromanene Doppler (2004), Volvo Lastvagnar (2005) og Slutten på verden slik vi kjenner den (2015). I Muleum (2007) møter vi ensomme og fandenivoldske Julie som er mer redd for livet enn for døden. I 2009 kom den fornøyelige Stille dager i Mixing part, en sorthumoristisk samlivsroman, i 2011 Fvonk, historien om vennskapet mellom en tidligere gang- og mosjonsentusiast, og en litt sliten statsminister ved navn Jens. I Vareopptelling (2013),møter vi den fallerte poeten Nina Faber, som ikke aksepterer slakten av sin siste diktsamling Bosporos. Sistnevnte inspirert av et opphold i Istanbul. Dyrene i Afrika (2018) er en historie om avmakt, aktivisme, avvik og tøylesløst begjær, hvor fem enkeltpersoner - en tannlege, en biolog, en filmklipper, en forfatter og en politietterforsker - kjenner dragninger og tilbøyeligheter de ikke forstår hvor kommer fra.
I Helvete (2019) finner nyskilte Rakel en trapp i hagen sin som fører lukt - ja - til helvete.

Erlend Loe har også et suksessrikt forfatterskap for barn, der bøkene om truckføreren Kurt er helt sentrale, alle illustrert av Kim Hiorthøy. Den første, Fisken, kom i 1994, etterfulgt av Kurt blir grusom (1995), Kurt quo vadis (1998), Kurt koker hodet (2003), Kurtby (2008) og i 2010 Kurt kurér.

Oversikt over tilgjengelige titler i Kurt-serien finner du her.

Andre barnebøker er Maria & José (1994), Rumpemelk fra Afrika (2012) og Politiland fra 2016.

Erlend Loe også har skrevet flere filmmanus, og jobbet som filmanmelder.

Loe har gitt stemme til den amerikanske poeten Hal Sirowitz' med sin gjendiktning av Sa mor (1997) og Sa terapeuten (1998). Han har også gjendiktet Adam Mansbachs Sov, for helvete!, både i norsk og nynorsk språkdrakt.

Roy Jacobsen har siden debuten i 1982 gitt ut over 25 bøker, som er oversatt til over 40 språk.

Roy Jacobsen (f. 1954) har utviklet sitt forfatterskap fra en markert debut i 1982 med novellesamlingen Fangeliv (som ble tildelt Tarjei Vesaas-debutantpris) til å bli en original, sterk og analytisk forfatter med særlig interesse for de underliggende psykologiske spill i menneskelig samvær. Roy Jacobsen ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for Seierherrene (1991), en generasjonsroman som ble folkelesning. Den handler om arbeiderklassen som kom seg opp og fram i verden, og ble hans store gjennombrudd som forfatter. I Marions slør (2007), en drivende historie fra det flerkulturelle Oslo, beveger forfatteren seg mot krimsjangeren.

Forfatterskapet rommer en rekke andre sentrale romaner, som Det nye vannet (1987), Grenser (1999), Frost (2003), Hoggerne (2005), Anger (2012) og Vidunderbarn (2009). Den siste ble en stor bestselger. Det ble også serien De usynlige (2013), Hvitt hav (2015), Rigels øyne (2017) og Bare en mor (2020). Bøkene er et stykke norgeshistorie skildret nedenfra. Her skriver Jacobsen om kystproletariatet gjennom familien Barrøy som bor på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Handlingen i første bok finner sted fra 1913 til 1928. De to neste bøkene spenner opp et større lerret, med det siste krigsåret 1944-45 og det første fredsåret som ramme for handlingen. Den avsluttende boken, Bare en mor, er en roman om ansvar, foreldreskap og oversette sider ved vår nære fortid.

Oversikt over Barrøy-serien finner du her.

I 2019 kom Mannen som elsket Sibir, basert på erindringene til den tyske naturvitenskapsmannen Fritz Dörries (1852 -1953). Boken er skrevet i samarbeid med Anneliese Pitz.

Samme år kom På randen av Vigeland, Roy Jacobsens bejublede og svært personlige fortelling om sin barndoms mange besøk i Vigelandsparken og morens mystiske tannlegetimer.

1 2022 kom De uverdige, om en gjeng gutter og jenter i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjæle som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden. Med denne barneflokken tegner den prisbelønte forfatteren et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien.

Jacobsen er dessuten en utsøkt novellist med fire utgitte samlinger hittil. En samling utvalgte noveller kom i 2014, Si unnskyld.

Roy Jacobsen har mottatt det meste av litterære priser, bl.a. Tarjei Vesaas debutantpris, Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris, Riksmålsprisen, Bokhandelprisen, Gyldendalprisen, og er to ganger nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Bøkene hans er oversatt til over 40 språk. Både Hoggerne og Vidunderbarn har vært innstilt til den internasjonale IMPAC-prisen, og både De usynlige og Hvitt hav ble nominert til Den europeiske litteraturprisen i hendholdsvis 2017 og 2022.

I 2017 ble han shortlistet til The Man Booker International Prize for De usynlige, som den første norske forfatter noensinne.

I september 2023 ble Jacobsen tildelt St. Olavs Orden for «sitt enestående forfatterskap».

Bjørg Vik (1935 - 2018) vokste opp midt i Oslo - i strøket rundt Bislett og St. Hanshaugen, som hun senere beskriver i sine selvbiografiske romaner: Små nøkler, store rom (1988), Poplene på St.Hanshaugen (1991) og Elsi Lund (1994).

Bjørg Vik begynte tidlig å skrive, utdannet seg til journalist og fikk jobb i lokalavisen i Porsgrunn, hvor hun ble boende resten av livet.

Hun debuterte i 1963 med novellesamlingen Søndag ettermiddag. Novellekunstneren Bjørg Vik har tre ganger vært innstilt til Nordisk Råds litteraturpris. Hun har også hatt stor suksess som dramatiker. To akter for fem kvinner regnes som syttitallets viktigste feministiske stykke i Norge, og ble etter hvert spilt i hele Norden, pluss i Tyskland, Østerrike og på Broadway. Bøkene hennes er oversatt til nærmere 30 språk, inklusive russisk og kinesisk.

Litterære priser:

1972 Riksmålsprisen
1974 Aschehoug-prisen
1979 Kritikerprisen
1982 NRKs hørespillpris
1982 Cappelenprisen
1987 Doblougprisen
1988 Bokhandlerprisen
1992 Ibsen-prisen
1996 Amalie Skram-prisen
2001 Oslo Bys kunstnerpris
Tre ganger nominert til Nordisk Råds Litteraturpris

Tove Nilsen om Bjørg Vik

"Det er ikke spektakulære scener, fantasifulle tankesprang eller fiffige påfunn som preger Bjørg Viks forfatterskap. Det er beskrivelser av såkalte hverdagsmennesker. Av deg og meg og de alt annet enn enkle og rettlinjete livene våre. I år etter år har hun skrevet om kjærligheten vi kan få oppleve, men alltid risikerer å miste. Kjærligheten som er så verdifull, men så komplisert og så skjør. Personlig må jeg innrømme at gleden blandes med at mye av dette gjør vondt å lese. Fordi det er så troverdig, så gjenkjennelig og så ubehagelig at man noen ganger kan tenke: Må du virkelig drive det så langt? Kan du ikke stoppe beskrivelsen nå?

Men Bjørg Vik stopper ikke, hun er skånselløs når det gjelder å beskrive begjæret, lystene, frihetstrangen, utroskapen, sviket og smerten over sviket. [...]

Om og om igjen har hun kretset rundt tiltrekningen og frastøtningen, nytelsen og smerten som kan ligge mellom mann og kvinne.

Kall henne gjerne kjærlighetens- og lengselens dikter, men lengslene går langt utover det som så lidenskapsløst kalles «parforholdet». Dypest sett handler lengslene hos Bjørg Vik om å bevare livsgleden, den som får jentelegger til å hoppe og sprette.

I dette sitatet finner jeg hele forfatterskapets essens:

«Gi meg bare en ørliten silder av renhet. Noen ganske få blanke dråper. Av ærlighet. Det stikker så deilig vondt i en når man en sjelden gang møter et ærlig menneske. Det smerter så vidunderlig vondt.»", skriver Tove Nilsen om Bjørg Vik på Boktips.no

Vigdis Hjorth om Bjørg Vik

"Bjørg Vik var en foregangskvinne, det er umulig å tenke seg norsk litteratur av i dag uten hennes avgjørende rolle som grensesprenger. Og fordi hun skriver så tilgjengelig, så ujålete, har hun ikke bare påvirket norsk litteratur, men hele det norske folk når det kommer til åpenhet om kjønnsroller, kjærlighet og seksualitet i alle nyanser, om lengsel og håp i møte med en barsk virkelighet", skriver Vigdis Hjorth om Bjørg Vik på Boktips.no