Norske skoleromaner

Fag: Norsk
Nivå: Vg1, Vg2, Vg3, Yrkesfag Vg1, Yrkesfag Vg2, Yrkesfag Vg3 påbygging
Læreplan: Kunnskapsløftet, R94
Om læreverket Norske skoleromaner

Serien tar for seg litteratur fra de siste tiårene og presenterer blant annet noen av de yngre forfatterne for elever i den videregående skolen.

Verkene er i originalversjon og inneholder et tillegg med arbeidsoppgaver og et etterord. Arbeidsoppgavene er laget dels for å brukes ved gjennomgang av teksten i klassen, dels med tanke på særemnet. Etterordet presenterer forfatteren og verket, og det gir også plass for mottakelsen av romanen.

Live Løveid har hatt ansvaret for oppgavene i serien. Hun er cand.philol. fra Universitetet i Bergen med norsk hovedfag og hovedoppgave om Agnar Mykle. For tiden er hun ansatt som lektor ved Nadderud videregående skole. Hun er også medforfatter av Nøkler til norsk (lærebok i norsk for Erasmus-studenter).

Øystein Rottem har skrevet etterordene i serien. Han var cand.philol. fra Universitetet i Oslo med norsk hovedfag. Han var kjent som litteraturanmelder i Dagbladet og som forfatter av de tre siste bindene i Cappelens Norsk litteraturhistorie. Han har utgitt bøker om bla Knut Hamsun og Sigurd Hoel og flere artikkelsamlinger. Han underviste i norsk litteratur ved universitetene i Oslo, Tromsø, København og Wien.

Til toppen

Forfatter(e)

Karin Fossum er født i 1954 i Sandefjord. Hun debuterte allerede i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen, som hun fikk Tarjej Vesaas' debutantpris for. Siden har hun gitt ut bøker i de fleste sjangre: dikt, noveller og romaner.

I 1995 kom Evas øye, den første kriminalromanen med den sindige Konrad Sejer som etterforsker, og Karin Fossums gjennombrudd i forhold til et stort publikum, var et faktum. Flere av romanene er filmatisert både for kino og TV. Fossum er tildelt Rivertonprisen to ganger.

Karin Fossums bøker er oversatt til 25 språk, og belønnet med flere internasjonale priser. I 2005 var den engelske oversettelsen av Elskede Poona «runner up» i konkurransen om britiske Crime Writers' Associations Gold Dagger-pris, av mange regnet som verdens mest prestisjefulle pris for kriminallitteratur. Hun har også vunnet Los Angeles Times Book Prize for samme bok.

"I flere av hennes krimfortellinger er de psykologiske aspektene like interessante som selve oppklaringen. Dette samsvarer med en tendens man kan se i Fossums øvrige forfatterskap (...) nemlig en interesse for den avvikende eller skadde psyke." Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, 2. utgave.

Lars Saabye Christensen er født 21. september 1953 i Oslo. Han debuterte med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han fikk Vesaas-prisen for. Han hadde da allerede hatt flere dikt på trykk og deltatt i utgivelsen av det litterære undergrunnstidsskriftet Dikt og datt. Sin første roman utga han i 1977 under tittelen Amatøren, og Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret den samme tittelen. Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete - dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.

Etter Amatøren fulgte ytterligere tre diktsamlinger samt to romaner, deriblant Jokeren som også ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker (1982). Gjennombruddet kom med Beatles (1984), som er blant de største litterære salgssuksesser i Norge noen sinne, og som stadig nye ungdomsgenerasjoner trykker til sitt hjerte. Fortellingen om de fire ungdommene Kim, Seb, Ola og Gunnar som vokste opp i Oslos nestbeste vestkant i en tid full av drømmer og forvirring inneholder en spenning, latter, gråt og gjenkjennelse som knapt noen annen norsk roman i moderne tid. Romanen er oversatt til flere språk og har fått strålende mottakelse, spesielt i danske og tyske aviser. Sommeren 2006 ble Beatles kåret til den viktigste roman de siste 25 årene av Dagbladets lesere.

Beatles ble til en trilogi, fulgt av de litterært sterke Bly (1990) og Bisettelsen (2008). I 2001 kom det episke storverket Halvbroren, som også ble en internasjonal suksess og vant Nordisk Råds Litteraturpris. Hele tiden har Saabye Christensen fortsatt å utfolde seg innenfor de fleste sjangre. Han har skrevet dikt, romaner, kriminalromaer, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer og billedbøker. Som novelleforfatter står han sterkt. Om Ingens (1992) skrev Aftenpostens anmelder Terje Stemland: "Her finnes perler av iakttagelser, sproglige stjernedryss, rik humor, livsglede, vemod, sårhet, sorg, skamfølelse - hele den menneskelige følelsessfære som bare en betydelig forfatter kan gjøre nærværende, levende." I 1997 kom Den misunnelige frisøren: "Munter og melankolsk, vittig og vemodig, gripende og galgenhumoristisk..." (Øystein Rottem, Dagbladet). Sentral er også Noen som elsker hverandre fra 1999. Mitt danske album, memoarer, 2010, traff både et norsk og et dansk publikum. I 2012 kom Sluk, en selvbiografisk preget roman som fikk kritikernes anerkjennelse for sin originalitet og fortellerglede. i 2015 vant han Brageprisen for romanen Magnet, som både fikk strålende kritikker og ble en salgsuksess.

Lyrikeren Saabye Christensen har vært virksom gjennom hele forfatterskapet. Samlingen Stempler fra 1989 er kommet i nye opplag og utgaver. Åsteder fra 1986 er også for en klassiker å regne. Det er laget flere diktutvalg, bl.a Under en sort paraply (1999), ved Niels Fredrik Dahl, og Hundre og ett dikt (2013), ved Jan Jakob Tønseth. Saabye Christensen har engasjert seg i filmarbeid og blant annet skrevet manus til spillefilmen Brennende blomster (1985) og til NRKs store fjernsynsserie Landstrykere, bygget på Knut Hamsuns August-trilogi. Han har skrevet flere filmmanuskripter basert på sine egne romaner, som Herman og Gutten som ville være en av gutta (Ti kniver i hjertet), og filmmanuskriptet til Telegrafisten basert på Knut Hamsuns Svermere. Den danske filmen Grisen (2009), basert på novellen med samme navn, ble nominert til Oscar for beste kortfilm. Mange av hans stykker er dramatisert, og Chet spiller ikke her var en suksess på flere scener. Sammen med bandet Norsk Utflukt har han utgitt 6 CD'er.

Lars Saabye Christensen har engasjert seg aktivt for å hjelpe frem nye talenter i norsk litteratur. I en tiårsperiode fra 1986 redigerte han forlagets årlige antologi Signaler, et samlingssted for nye litterære stemmer i det litterære miljøet.

24. oktober 2006 utnevnte H.M. Kongen forfatter Lars Saabye Christensen til Kommandør av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for fortjenestefull innsats for norsk litteratur. Ordensrådet har i sin vurdering lagt vekt på at han i sitt forfatterskap med enkle midler og kunstnerisk fantasi, har maktet å levendegjøre de mennesker han skriver om, på en måte som har gjort det til en stor og gledelig opplevelse å lese hans dikt og romaner. Videre er det lagt vekt på hans arbeid for å hjelpe frem nye talenter i norsk litteratur.
Les begrunnelsen for utnevnelsen

"Kanskje er Saabye Christensen en av de forfatterne som best har klart å kombinere bred leserapell med fremragende litterær kvalitet." Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, 2. utgave

Litterære priser:

· 1976 Tarjei Vesaas debutantpris
· 1981-82 Hørespillprisen
· 1984 Cappelenprisen
· 1987 Rivertonprisen
· 1988 Kritikerprisen
· 1990 Bokhandlerprisen
· 1991 Amandaprisen
· 1993 Doblougprisen
· 1997 Riksmålsprisen
· 1999 Sarpsborgrisen
· 2001 Aamodt-statuetten
· 2001 Bokhandlerprisen
· 2001 Brageprisen
· 2001 Den norske leserprisen
· 2002 Nordisk Råds Litteraturpris
. 2015 Brageprisen

Bøkene hans er oversatt til 36 språk.

Utgivleser:



Utgivelser:
Byens spor: Ewald og Maj (2017)
De nye reglene (2017)
Kargo 2016,
Magnet 2015,
Etter karnevalet 2014,
Stedsans 2013,
Chet spiller ikke her 2013,
Etter mesterskapet 2013,
Norske stiler 2012,
Sluk 2012,
Bernhard Hvals forsnakkelser 2010,
Mitt danske album 2010,
Visning 2009,
Bisettelsen 2008,
Den arktiske drømmen 2007,
Ordiord 2007,
Saabyes cirkus 2006,
Stille lengde 2006,
Modellen 2005,
Oscar Wildes heis 2004,
Maskeblomstfamilien 2003,
Sanger & steiner 2003,
Halvbroren 2001,
Mann for sin katt 2000,
Pinnsvinsol 2000,
Kongen som ville ha mer enn en krone 1999,
Noen som elsker hverandre 1999,
Under en sort paraply 1999,
Falleferdig himmel 1998,
Pasninger 1998,
Den misunnelige frisøren 1997,
Den andre siden av blått 1996,
Jubel 1995,
Mekka 1994,
Alexandrias aske 1993,
Den akustiske skyggen 1993,
Denne forunderlige by 1993,
Blodets bånd 1992,
Gutten som ville være en av gutta 1992,
Ingens 1992,
Hvor er det blitt av alle gutta 1991,
Bly 1990,
Stempler 1989,
Vesterålen 1989,
Herman 1988,
Sneglene 1987,
Columbus' ankomst 1986,
Jokeren 1986,
Blodets bånd 1985,
Beatles 1984,
Paraply 1982,
Billettene 1980,
Jaktmarker 1979,
Kamelen i mitt hjerte 1978,
Amatøren 1977,
Historien om Gly 1976




Roger Kurland er født i 1969 og debuterte i 1997 med romanen Lekestue. Kurland presenterer boken slik:

Romanen handler ganske mye om barneoppdragelse. Eller mangel på sådan. Men også om andre ting. En familiekrønike, en kjærlighetshistorie, og en generasjonsberetning. Blant annet. Men ofte tenker jeg på romanen som en kokebok. Man tar et par-tre generasjoner av barn og ungdom, plasserer dem i institusjon fra de er seks måneder gamle, lar dem koke opp under jevn varme i trange lokaler i opptil ti timer om dagen, sper på med et jevnt tilsig av midlertidig ansatte voksne mennesker, og lar det hele stå og gjære i en tre-fire tiår.

Så ser vi hva som skjer. Jeg tror resultatet er blitt en spennende, engasjerend, provoserende, og til og med ganske morsom roman. Men den som leser får se.

Konsulenten beskriver sitt møte med Roger Kurlands debutroman slik: "Av alle romaner jeg har lest som konsulent er Lekestue den jeg har likt best. Jeg likte den så godt at lenestolen i en kort periode ble livets gravitasjonelle midtpunkt; og i pausene mellom leseøktene gikk tankene mine uavlatelig i omkrets rundt romanens persongalleri og temastoff. Det forekommer sjelden nok at en etablert romanforfatter skriver så innsiktsfullt, engasjert og underholdende som Roger Kurland, at en debutant får det til, er svært oppløftende."

Ingvar Ambjørnsen er født i 1956, debuterte i 1981, og har utgitt bøker i flere sjangre - romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger. Hans store gjennombrudd kom med romanen Hvite niggere (1986), en generasjonsroman som er blitt stående. Kritikerne fikk for alvor øynene opp for novellisten Ambjørnsen med Natt til mørk morgen (1997). Novellesamlingen Delvis til stede kom høsten 2003. Novellene er åpne, med mye handling og dialog, noen av dem nesten som små romaner. Forfatterens til sammen tre novellesamlinger er siden utgitt i Djevelens fødselsdag (2006 og 2016).

Med de fire romanene om Elling - Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) - ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess, og innbrakte ham Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. Bøkene danner utgangspunkt for flere filmer, samt teaterstykker som settes opp i mange land.

Innocentia Park (2004) er en annerledes roman fra Ingvar Ambjørnsen. Handlingen er lagt til Tyskland, og fortelleren, en tysk eiendomsmagnat, er en helt ny type i forfatterskapet. Det er en eksistensiell roman om tretthet, oppbrudd og dekadense, med ypperlige skildringer fra Hamburg og Berlin. I Tyskland foregår også En lang natt på jorden (2007). Romanen er en dypt menneskelig, bitende og underholdende skildring av en mann som føler han nærmer seg slutten, men får et ekstranummer blant de levende som han ikke hadde kunnet forestille seg.

I Opp Oridongo (2009) og Natten drømmer om dagen (2012) er Ambjørnsen tilbake i Norge. I sistnevnte møter vi vandreren Sune, som bryter seg inn i hytter i fjell- og skogsområder på Østlandet. Han stjeler proviant og flanellskjorta fra knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig. Ut av ilden (2014) er en underholdende og besk roman om en kriminalforfatter som går på akkord med seg selv.

Ambjørnsens bøker er utgitt i 31 land. Hele ni av bøkene hans er filmatisert, flere med stor suksess. Filmen "Elling" ble nominert til Oscar i 2001. Ambjørnsen har også mottatt Anders Jahres kulturpris, Willy Brandt-prisen og Hedersprisen fra Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.

Ambjørnsen har i alle år vært en populær barne- og ungdomsbokforfatter. Mest kjent er kanskje ungdomsserien om Pelle & Proffen, som ble relansert med nytt design i 2005. Bøkene er også filmatisert og var utrolig populære da de kom i 1987. De leses fremdeles blant unge, og tar for seg de to Torshov-guttene som vikler seg inn i stoffmiljø, prostitusjon, miljøspørsmål, mord, nazistiske grupperinger og religiøse sekter. Døden på Oslo S ble av Bokhandlerforeningen kåret til 80-tallets beste barne- og ungdomsbok.

Drapene i Barkvik presenterer oss for Fillip Moberg, 16 år, som bor hos onkelen sin etter at det har skåret seg helt med begge foreldrene. Onkel Ernst er journalist i Nye Kriminaljournalen og en ytterst dårlig fotograf. Fillip Moberg er et spennende bekjentskap som et skal bli morsomt å følge videre.

Samson&Roberto er en kritikerrost serie for de yngste. Her møter vi blant andre den lurvete hunden Samson og den smarte katten Roberto som driver Fjordgløtt Pensjonat der fred og vennskap blomstrer, men hvor det også merkelige tildragelser skjer. Serien inneholder blant annet bøkene Arven etter onkel Rin-Tin-Tei, Krakilske Kamerater og Pater Pietros hemmelighet.

I over tjue år har Ambjørnsen, med Tyskland som utkikkspunkt, betraktet Norge og nordmenn med et skjevt blikk. Små og store begivenheter i verden har vært tema for hans krasse kåserier og aktuelle betraktninger. Med Svart på hvitt. Ytringer 1995 til 2012 er artiklene samlet i en bok.

Til forfatterens 60-årsdag utgis "Navnløs erfaring" - lesningener i Ambjørnsens novellekunst 1994-2003 av Morten Auklend, med to bonusspor om forfatterskapet av Jon Rognlien.


Erlend Loe er født i Trondheim i 1969. Han debuterte med romanen Tatt av kvinnen i 1993. Naiv.super (1996) ble en stor suksess nasjonalt og internasjonalt og fikk raskt benevnelsen generasjonsroman. I 1999 kom dokumentaren L, resultat av en ekspedisjon der Loe med kompiser parodierte den moderne ekspedisjonskulturen og den tilhørende litterære sjanger. I 2006 mottok han Prix Européen des Jeunes Lecteurs (Europeisk ungdomspris) for romanen.

Loe har oppnådd stor anerkjennelse for sin beskrivelse av den moderne mannen, Doppler, i kultromanene Doppler (2004), Volvo Lastvagnar (2005) og Slutten på verden slik vi kjenner den. I Muleum (2007) møter vi ensomme og fandenivoldske Julie som er mer redd for livet enn for døden. I 2009 kom den fornøyelige Stille dager i Mixing Part, og i 2013 Vareopptelling, der vi møter den fallerte poeten Nina Faber, som ikke aksepterer slaktet av sin siste diktsamling Bosporos. Sistnevnte inspirert av et opphold i Istanbul.


Erlend Loe har skrevet flere filmmanus. Filmen Detektor ble en stor suksess. Han har også et suksessrikt forfatterskap for barn, der bøkene om Kurt helt sentrale, alle illustrert av Kim Hiorthøy.

Erlend Loe har gitt stemme til den amerikanske poeten Hal Sirowitz' med sin gjendiktning av Sa mor i 1997 og Sa terapeuten min i 1998. Han har også gjendiktet Adam Mansbachs Sov, for helvete!, både i norsk og nynorsk språkdrakt.

Mer om Erlend Loe:

http://no.wikipedia.org/wiki/Erlend_Loe

https://twitter.com/erlendloe

https://www.facebook.com/pages/Erlend-Loe/28678365535

http://www.nrk.no/skole/persondetalj?topic=oid:T23234

Roy Jacobsen er født i 1954. Han har utviklet sitt forfatterskap fra en markert debut i 1982 med novellesamlingen Fangeliv (Vesaas-prisen) til å bli en original, sterk og analytisk forfatter med særlig interesse for de underliggende psykologiske spill i menneskelig samvær. Roy Jacobsen ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for Seierherrene (1991), en generasjonsroman som ble folkelesning. Den handler om arbeiderklassen som kom seg opp og fram i verden, og ble hans store gjennombrudd som forfatter. I Marions slør (2007) , en drivende historie fra det flerkulturelle Oslo, beveger forfatteren seg mot krimsjangeren. Forfatterskapet rommer en rekke andre sentrale romaner, som Det nye vannet (1987), Grenser (1999), Frost (2003), Hoggerne (2005), Anger (2012), Vidunderbarn (2009) og De usynlige (2013), de to siste er parallellhistorier til Seierherrene. I De usynlige skriver han om kystproletariatet. Handlingen utspiller seg på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten, i årene fra 1913 til 1928. I 2015 kom oppfølgeren Hvitt hav, der forfatteren spenner opp et enda større lerret. Det er en handlingsmettet roman fra et skjebneår i norsk historie, 1944-45. I likhet med Vidunderbarn ble begge disse bøkene også bestselgere. Jacobsen er dessuten en utsøkt novellist, med fire utgitte samlinger hittil. En ny samling utvalgte noveller kom i 2014, Si unnskyld.

Roy Jacobsen har mottatt det meste av litterære priser, bl.a. Tarjei Vesaas debutantpris, Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris, Riksmålsprisen, Bokhandelprisen, Gyldendalprisen, og er to ganger nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Bøkene hans er oversatt til 31 språk. Både Hoggerne og Vidunderbarn har vært innstilt til den internasjonale IMPAC-prisen. I 2017 ble han shortlistet til The Man Booker International Prize for De usynlige, som den første norske forfatter noensinne.

Bjørg Vik er født 1935 og oppvokst midt i Oslo - i strøket rundt Bislett og St. Hanshaugen, som hun senere beskriver i sine selvbiografiske romaner: Små nøkler, store rom (1988), Poplene på St. Hanshaugen (1991) og Elsi Lund (1994). Hun debuterte i 1963 med novellesamlingen Søndag ettermiddag. Novellekunstneren Bjørg Vik har tre ganger vært innstilt til Nordisk Råds litteraturpris. Hun har også hatt stor suksess som dramatiker. To akter for fem kvinner regnes som syttitallets viktigste feministiske stykke i Norge, og ble etter hvert spilt i hele Norden, pluss i Tyskland, Østerrike og på Broadway. Bøkene hennes er oversatt til nærmere 30 språk, inklusive russisk og kinesisk.

Bjørg Vik begynte tidlig å skrive, utdannet seg til journalist og fikk jobb i lokalavisen i Porsgrunn, hvor hun fremdeles bor.

Litterære priser:

1972 Riksmålsprisen
1974 Aschehoug-prisen
1979 Kritikerprisen
1982 NRKs hørespillpris
1982 Cappelenprisen
1987 Doblougprisen
1988 Bokhandlerprisen
1992 Ibsen-prisen
1996 Amalie Skram-prisen
2001 Oslo Bys kunstnerpris
Tre ganger nominert til Nordisk Råds Litteraturpris

Titler/bestilling