Dybdelæring og underveisvurdering er sentrale begreper i fagfornyelsen. Utvikling av elevenes interkulturelle forståelse nevnes også spesielt i den nye læreplanen i engelsk. Hva betyr disse begrepene og hvordan kan vi som lærere bidra til å utvikle elevenes dybdelæring og interkulturelle forståelse, samt praktisere god underveisvurdering i engelskfaget? I hvilken grad kan disse begrepene sees i sammenheng? Bøhn er førsteamanuensis i engelsk ved USN og har også erfaring som engelsklærer ved videregående skole.
Vurderingspraksis og undervisningsatferd i videregående skole. Hva slags rom for vurdering benytter lærerne seg av? Hva slags mønstre ser vi, og hvor kommer de fra? Foredrag ved professor Tine Sophie Prøitz, Universitetet i Sørøst-Norge.
Ved Åsane videregående skole har de opplevd at elevene ble mer motiverte da skolen som et av flere virkemidler endret sin vurderingspraksis. Innledning ved professor Ingrid Helleve, Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen, Arne Håkon Tjelle presenterer funnene fra sin undersøkelse blant elevene ved skolen og avdelingsleder Marit Sofie Njøten ved Åsane forteller hvordan skolen har jobbet.
Hvordan kan vi vurdere dybdelæring i videregående, og kan alternativer til tradisjonelle prøver være mer konstruktivt? Foredrag ved Henning Fjørtoft, professor i norsk fagdidaktikk ved NTNU. Han har skrevet og redigert flere bøker om fagdidaktikk og vurdering. Fjørtoft er medlem av Kunnskapsdepartementets Eksamensgruppe, som arbeider med eksamenssystemet i fagfornyelsen.
Ny læreplan i fremmedspråk i praksis. Hvilke prinsipper ligger til grunn for den nye læreplanen, hvilke utfordringer står vi overfor, hvilke konsekvenser vil ny læreplan ha for opplæringen i fremmedspråk? Foredrag ved Kirsti B. Furre, leder i læreplangruppa for fremmedspråkene og lærer i norsk, fransk og spansk ved Drammen vgs.
«Språklæring og flerspråklighet» er et eget kjerneelement i den reviderte læreplanen. Hvorfor er dette så viktig? Foredraget gir en kort innføring i forskning på språklæringsstrategier og gir praktiske eksempler på hvordan elever kan bli mer bevisste på egen språklæring og flerspråklighet. Foredrag ved Åsta Haukås, Professor i fremmedspråksdidaktikk ved Universitetet i Bergen og Professor II ved Universitetet i Agder.
Foredrag ved Martin Minken som jobber med utdanningspolitiske spørsmål i Utdanningsforbundet og er tett på fagfornyelsen. Minken er også læremiddelforfatter og har flere års erfaring som lektor i videregående skole.
Simen Braaten, lærer ved Foss vgs i Oslo og lærebokforfatter, arbeider for at flere skal dele hans lidenskap også for det tyske språket. Han er opptatt av at elevene selv skal lete etter og finne mønstre i språket, og at de skal lære et språk de tror de vil få nytte av i praksis. I foredraget gir han praktiske tips om hvordan man kan legge til rette for god dybdelæring i fremmedspråkene.
Frantz T. Gregersen er universitetslektor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU og seniorkonsulent stiftelsen IMTEC. Han har hovedfag i pedagogikk, med skoleutvikling som spesialfelt. I tillegg har han 20 års lærererfaring fra grunnskole, videregående skole og universitet i Norge og Danmark. Hans hovedfokus i dag er utvikling av dybdelæring i grunnskole og videregående skole.
Global warming has sparked new interest in the way past societies dealt with changes in climate. The Little Ice Age (1300-1800) is the most recent period and best documented period of historical climate change. The talk explores the plurality of social responses to these environmental shifts. Presentation by Dominik Collet, professor i historie, Universitetet i Oslo.
Hvordan kan formidling forvrenge både historien og samtiden? Med utgangspunkt i dagens debatt om kjøttkonsum og bærekraft, er det tydelig at vårt forhold til dyr og kjøtt har endret seg. Ser vi på kilder fra 1870 -1950 kommer det fram hvordan vi i dag rekonstruerer fortiden. Foredrag ved Karen Lykke Syse, førsteamanuensies kulturhistorie, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo.
Middelalderens borgerkriger kan virke fjerne fra vår tids kriger, men likhetstrekkene er ganske mange, særlig de uklare skillene mellom krig og fred, og sammenblandingen av statlige og ikke-statlige aktører. Foredrag ved Hans Jacob Orning, professor i middelalderhistorie, Universitetet i Oslo.
Sammenhengene mellom EEG-signalene på utsiden av kraniet, hva de enkelte hjernecellene driver med langt inne i den grå materien, og hva hjernen driver med av ymse kognitive oppgaver, er langt fra trivielle. Noen av dem kan likevel forstås utfra grunnleggende fysiske prinsipper. I foredraget Fysikken i hjernen vil Halnes (NMBU) gjøre en innsats for å identifisere hvilke kapitler i fysikkboka man lurest søker seg til for å få dypere innsikt i ulike aspekter av hjernens aktivitet.
Presentasjon av Kraft 2 med digitale ressurser ved forfattere, Janne-Christine Fossum og Henning Vinjusveen Myhrehagen. Fossum og Myhrehagen er lærere i fysikk ved henholdsvis Ski og Asker videregående skole.
Planeten vår, teknologien vår og kroppene våre består av grunnstoffer som er dannet sammen med universet. Historien om den menneskelige sivilisasjon er også historien om hvordan vi har lært å forme planetens materialer til vår egen nytte. I foredraget Menneskets grunnstoffer vil Anja Røyne (UiO), gi et fysikk-perspektiv på historien om hvordan vi mennesker utviklet oss til der vi er i dag, og hvilke muligheter vi har for fremtiden.
Cappelen Damm presenterer nye coSinus digital matematikk for fagfornyelsen. Med coSinus får du alt på ett sted, med én innlogging.
coSinus er et matematikkverktøy som er utviklet sammen med erfarne lærere. I coSinus får elevene tilpassede tilbakemeldinger og hjelp når de står fast, mens læreren får oversikt og valgfrihet. Les mer og bestill coSinus her.
Foredraget gir eksempler på hvordan utforskende oppgaver i matematikk kan designes slik at de er egnet for samarbeid. Du får konkrete eksempler på hvordan læreren kan legge til rette for engasjerende og utfordrende forskningsfellesskap mellom elevene.
Birte Vestergaard har mastergrad i matematikk og geografi fra Freie Universität Berlin og Roskilde Universitetscenter. Hun har 15 års erfaring som matematikklærer på videregående skole og har jobbet de siste 10 årene på Oslo By Steinerskole. Vestergaard fikk hedersomtale i Holmboeprisen 2016.
Andreas Nakkerud er stipendiat ved matematisk institutt, Universitetet i Oslo. Han har undervisningserfaring fra både informatikk, fysikk og matematikk.
Legg vekk mynten og den 6-sidede terningen! Vi tar en svipptur gjennom det enorme universet av eksotiske fordelinger som reiser seg ut av enkle spørsmål. Hvor mange ganger må du ta T-banen før du mest sannsynlig har sittet på alle vognsettene minst en gang?
I foredraget er fokuset hvordan man kan bruke programmering som en kilde til økt forståelse for matematikk. Det vil bli vist praktiske eksempler, men syntaks er ikke det viktigste. Henrik Hillestad Løvold har master i informatikk fra UiO, og jobber som universitetslektor ved Institutt for informatikk. Han har fokus på programmeringssatsingen inn mot fagfornyelsen og holder etterutdanningskurs i programmering rettet mot matematikk- og realfagslærere.
Ny utgave av Kjemien stemmer Kjemi 1 lærebok, studiebok og nettressurser presenteres av forfatterne Hege Knutsen, kjemilærer og fagleder i naturfag på Nadderud videregående skole og Kristian Vestli, lektor ved Oslo katedralskole.
Svein Tveit er universitetslektor ved Skolelaboratoriet i kjemi, Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. Forfatter på ny utgave av Kjemien stemmer.
Møt journalist Marte Spurkland som forteller om arbeidet med «Klassen». Denne dokumentarboka om sju elever og norsklæreren deres, som kom ut høsten 2017, ble nominert til Brageprisen og i 2018 er «Klassen» nominert til Kritikerlagets pris for beste sakprosabok for voksne.
Etter flere tiår med leting og venting er endelig de første gravitasjonsbølgene oppdaget. Dermed er et nytt vindu ut mot universet åpnet. Hva er gravitasjonsbølger? v. Jostein Riiser Kristiansen, astrofysiker og førsteamanuensis ved OsloMet.
Hvordan vil klimaet vårt se ut i fremtiden og hvordan vet vi egentlig hva som vil skje? Siden vi ikke kan måle fremtiden, trenger vi klimamodeller som simulerer mulige scenarioer for oss. v. Maria Sand, forsker ved CICERO.
Torbjørn Ryssevik er spesialrådgiver i utdanningsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. Ryssevik har sett nærmere på hvilke ideer og begreper fra Ludvigsenutvalget som er tatt videre i Stortingsmeldingen (St.meld. 28).
Forfatter og journalist Marte Spurkland forteller om sine opplevelser da hun fulgte sju avgangselever gjennom deres siste år ved videregående skole – og læreren deres.
Mange elever og studenter sliter litt med å forstå faseoverganger. Molekylet som brukes som eksempel er vann, et velkjent stoff som likevel viser seg å ha en rekke interessante egenskaper. Carl Henrik Gørbitz, professor i strukturkjemi ved Kjemisk institutt, UiO.
I havet har vi en artsrikdom som spenner fra verdens største silde- og torskebestander, verdifulle tareskoger, til store sjøfuglkolonier. Fra våre kystnære ålegrasenger til dype kaldtvannskorallrev og til de store, nordlige havområdene finnes det et rikt biologisk mangfold. Her får du et lite dypdykk i vår fantastiske havnatur, med et skråblikk på noen utfordringer. Arnodd Håpnes, fagleder naturmangfold, Norges naturvernforbund.
I Språkporten finnes grammatikkteori, oppgaver, skrivetrening og drilløvinger. Finnes for engelsk, tysk, fransk og spansk og kan brukes på alle digitale flater. Mona Gundersen-Røvik presenterer.
Hvordan skaper vi aktive og engasjerte brukere av moderne tysk gjennom relevante tekster og oppgaver med riktig ambisjonsnivå? Hvordan kan læremidlene bidra til å gi elevene en opplevelse av og interesse for det tysktalende Europa? Simen Braaten presenterer verket.
.gif?w=330)
