Meny

Handlekurv

Vinnere av Faglitterært forfatterstipend 2018:

Cappelen Damm Akademisk inviterer hvert år nye og etablerte forfattere til en konkurranse om å motta forlagets faglitterære forfatterstipend. 

Hovedstipendet er på kroner 150 000, og deles ut til den forfatteren eller det teamet som presenterer det beste konseptet for en lærebok for høyere utdanning. I tillegg har juryen anledning til å dele ut ett stimuleringsstipend på kroner 50 000 eller to på kroner 25 000 til gode lærebokprosjekter.


Hovedstipendet for 2018 på kr 150 000


Jørn Ljunggren og Magne Flemmen for prosjektet Klasse og ulikhet – en innføring.

Klasseteori og ulikhetsstudier har alltid stått sentralt i sosiologifaget. Sosial ulikhet er dessuten tilbake for fullt i de øvrige samfunnsvitenskapene og i den offentlige debatt, både i Norge og internasjonalt. Det er blant annet knyttet store bekymringer til økende sosiale forskjeller og konsekvensene av disse. Inntektsforskjeller, barnefattigdom, seksuell trakassering, innvandrergettoer, boligsegregering og helseforskjeller er bare noen av mange eksempler på aktuelle samfunnsfenomener hvor spørsmål om makt, sosial ulikhet og klasse går igjen.

Ljunggren og Flemmen vil skrive en lærebok der det teoretiske grunnlaget innen klasse- og ulikhetsfeltet gjøres relevant for norske studenter, med empiriske eksempler fra det norske samfunnet. I dag finnes det ikke en tilsvarende norsk lærebok, selv om klasse og ulikhet er viktig i en rekke fag og utdanninger, som sosiologi, kriminologi, politiutdanning, utdanningsvitenskap og i helse- og sosialfagene.

Jørn Ljunggren og Magne Flemmen er begge postdoktorer ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. De er sosiologer og underviser bachelor- og masterstudenter i emner relatert til klasse og ulikhet. Begge har satt sitt tydelige preg på det norske sosiologimiljøet de siste årene blant annet med bøker og fagartikler innen klasseteori og klasseanalyse.

Juryen mener Ljunggren og Flemmen har skrevet en ambisiøs og faglig sterk prosjektbeskrivelse og et interessant prøvekapittel. Vi tror boka vil bli et viktig referanseverk for studenter i innenfor en lang rekke utdanninger i årene som kommer.

To stimuleringsstipender á kr 25 000,-

Kristine Brunland: Den industrielle revolusjon og verden den skapte

Kristine Bruland får stimuleringsstipend fra Cappelen Damm Akademisk på kr 25 000 for sitt lærerbokbokprosjekt med arbeidstittelen «Den industrielle revolusjon og verden den skapte.» Brulands bok tar for seg industrialiseringens første fase fra 1760 til 1840 og har et spesielt fokus på England, der den industrielle revolusjonen skapte verdens første industrinasjon. Og resten er historie, som de sier.

Bruland er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, og landets fremste historiker på dette feltet. Hun har også gjort bemerket internasjonalt, gjennom bøker, forskningsartikler og undervisning ved en rekke europeiske universiteter. Basert på nyere historieforskning vil hun nå ta et oppgjør med mye av den tradisjonelle historieskrivingen om den industrielle revolusjonen. I følge Bruland preges denne av myter, unøyaktigheter og grove feil. Det er med andre ord på høy tid at norske historiestudenter får en oppdatert lærebok – på norsk - om et av de mest sentrale temaene i historiefaget.

I tillegg til en pedagogisk og faglig velbegrunnet søknad, har Bruland levert et spennende og velskrevet prøvekapittel som bærer bud om et nytt standardverk om en av de mest livsomveltende hendelsene i menneskehetens historie. Vi krysser fingrene for at det også kommer et bind 2 om ikke alt for lenge.
 


Heidi Marie Hjelmeland: Vi må forstå suicidalitet for å kunne forebygge selvmord

 

Heidi Marie Hjelmeland får et stimuleringsstipend for sitt lærebokprosjekt med arbeidstittelen: Vi må forstå suicidalitet for å kunne forebygge selvmord.

Hjelmeland er professor ved Institutt for psykisk helse på NTNU. Hun har bidratt med omfattende forskningspublisering innenfor feltet suicidaliet og selvmord og er et kjent navn nasjonalt og internasjonalt.

Hjelmeland framhever behovet for et retningsskifte i selvmordsforskningen og i måten vi søker å forebygge selvmord på. Hun tar et oppgjør med en rådende biomedisinsk tilnærmingen, som ofte årsaksforklarer selvmordsatferd som abnormal og avvikende og utløst av risikofaktorer, særlig av psykiske lidelser. Hun framholder at suicidalitet også er desperat kommunikasjon i en vanskelig situasjon. Hvis vi skal kunne forebygge selvmord, må vi heller spørre: Hvilke meninger har suicidaliteten for den suicidale? Vi må søke å forstå hva suicidalitet kan handle om – for den suicidale selv i den bestemte konteksten han eller hun befinner seg.

 

Hjelmeland har levert et svært velskrevet prøvekapittel og en grundig og oversiktlig innholdsdisposisjon. Juryen mener dette vil bli en svært viktig bok for en rekke utdanninger innenfor helse og sosialt arbeid.