Slik er Alle tiders historie til fagforyelsen og LK20. Innlegg: 1) Alle tiders historie er fagfornyet! 2) Historiebevissthet – fagets overordnede mål 3) Lærebok i påbygging og nytt nettsted 4) Tidlig nytid – Norge er en del av verden 5) Demokratiet under press 6) Spørsmål og svar fra begge webinarene.
Ifølge læreplanen skal faglærer og elever være i dialog om elevenes utvikling i historie. Hvordan løses vi dette? Og hvilke konsekvenser får fagfornyelsens vektlegging av dybdelæring og forståelse av sammenhenger for eksamen?
I jødenes historie står fortellingen om Israelsfolkets pakt med Gud sentralt. Hvilken betydning har fortellingen hatt for jødisk identitet gjennom nesten 4000 års historie? Innlegget er også relevant i anledning den nye utgaven av læreverket Historie og filosofi 1.
Offisielle minnemarkeringer preger den kollektive erindringen om fortiden. Når bør erindringen forandres? Kan nedrivning av statuer være en fremgangsmåte? Og hvorfor er det en forskjell på erindring og historie.
Hva innebærer det å jobbe med sammenhenger i historiefaget? Hvordan påvirker intensjonene i fagfornyelsen den tradisjonelle delingen i eldre og nyere historie? Hvordan kan Alle tiders historie brukes for å fremme refleksjon over og vurdering av sammenhenger?
«Historien slik den egentlig var» - eller historien ut fra forskjellige perspektiver? Hvordan kan konkurrerende fortellinger om fortiden bidra til å vitalisere historieundervisningen – og å utvikle historiebevissthet?
Norge var på 1900-tallet preget av en rekke økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forskjeller. Skillelinjene gikk mellom sosioøkonomiske klasser, etniske grupper, mellom kvinner og menn, by og land og mellom ulike geografiske områder i landet. Kan det å studere disse forskjellene gi et nytt blikk på norsk historie i denne perioden?
Forfatterne og redaktør presentere Alle tiders historie påbygg til ny læreplan (LK20) og separatutgaven til Alle tiders historie til vg3. Du får også en grundig gjennomgang av ny læreplan med blant annet kjernelementene i faget.
Slik er Alle tiders historie til fagforyelsen og LK20. Innlegg: 1) Alle tiders historie er fagfornyet! 2) Historiebevissthet – fagets overordnede mål 3) Lærebok i påbygging og nytt nettsted 4) Tidlig nytid – Norge er en del av verden 5) Demokratiet under press 6) Spørsmål og svar fra begge webinarene.
Alle tiders historie er praktisk i bruk og innrettet for dybdelæring. Historiske hendelser og spørsmål blir behandlet i en engasjerende grunnfortelling. Parallelt med grunnfortellingen, følger et rikt utvalg av fordypningstekster og illustrasjoner.
To av forfatterne, Trond Heum og Tommy Moum forteller kort om grepene og de viktigste endringene i nye Alle tiders historie til fagfornyelsen og den nye læreplanen i historie. (6:18 minutter)
Hva er nytt og annerledes i den nye planen? Forfatter og lektor Tommy Moum presenterer de overordnede endringene i den nye læreplanen i historie (FF2021) og fagfornyelsen. (11:30 minutter)
Slik er nye Alle tiders histore fagfornyet. Forfatter og lektor Trond Heum går gjennom de sentrale prinsippene i den nye læreplanen (LK20 – FF2021) og grepene som er tatt i den fagfornyede utgaven av læreverket. (8:00 minutter)
Hvordan kan formidling forvrenge både historien og samtiden? Med utgangspunkt i dagens debatt om kjøttkonsum og bærekraft, er det tydelig at vårt forhold til dyr og kjøtt har endret seg. Ser vi på kilder fra 1870 -1950 kommer det fram hvordan vi i dag rekonstruerer fortiden. Foredrag ved Karen Lykke Syse, førsteamanuensies kulturhistorie, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo.
Global warming has sparked new interest in the way past societies dealt with changes in climate. The Little Ice Age (1300-1800) is the most recent period and best documented period of historical climate change. The talk explores the plurality of social responses to these environmental shifts. Presentation by Dominik Collet, professor i historie, Universitetet i Oslo.
Middelalderens borgerkriger kan virke fjerne fra vår tids kriger, men likhetstrekkene er ganske mange, særlig de uklare skillene mellom krig og fred, og sammenblandingen av statlige og ikke-statlige aktører. Foredrag ved Hans Jacob Orning, professor i middelalderhistorie, Universitetet i Oslo.
Tommy Moum er idéhistoriker, lektor ved Horten videregående skole der han underviser i fagene norsk, historie og filosofi og historie. Moum er hovedforfatter av læreverket "Historie og filosofi" for videregående skole.
Tommy Moum er lektor ved Horten videregående skole der han underviser i fagene norsk, historie og filosofi og historie. Moum er en av hovedforfatterne på "Alle tiders historie" og "Historie og filosofi" for videregående skole.
Johannes Due Enstad er postdoktor i historie Slavisk/Øst-Europa ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i Oslo. Enstad har Russland som spesialfelt og er først og fremst interessert i sovjetisk og postsovjetisk historie.
Erika Fatland er forfatter og sosialantropolog. Hun har reist grenselangs rundt giganten Russland for å beskrive dette historiske lappeteppet av etnisiteter og ulike arnesteder for konflikt og storpolitikk flere ganger, senest vinteren 2018.
Forfatterne Tommy Moum og Atle Sævareid presenterer de nye utgavene og endringene etter at ny læreplan trådte i kraft høsten 2016. Halvparten av stoffet er helt nyskrevet. Bøkenes omfang er noe redusert, men flere nye elementer er kommet inn. Innspill fra brukerne har vært med på å forme både innhold og struktur.
Tove Pettersen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo og medforfatter på "Historie og filosofi 2". Foredrag om Simone de Beauvoir og hennes siste oversatte verk på norsk, "Alderdommen".
Douglas Rossinow, historiker, Universitetet i Oslo
The rise of Donald J. Trump to power resulted from the victory of a hinterland nationalism, nurtured and encouraged inside the Republican Party for years by its Washington establishment.
Yngve Nilsen, historiker, Uni Research Rokkansenteret
Kan en lukket og teknokratisk klimapolitikk bidra til å forklare hvorfor det folkelige engasjementet er i ferd med å vende seg mot selve klimapolitikken, etter amerikansk mønster?
Kjerstin Aukrust, fransk litteratur og områdekunnskap, Universitetet i Oslo
Vil Marine Le Pen klare å gjenta Trumps seier i USA ved det franske valget til våren? Eller vil en annen utradisjonell politiker, Emmanuel Macron, med sin "populisme light", bli den største overraskelsen?
Marte Heian-Engdal, historiker, PRIO
Brexit og valget av Trump er to eksempler på populismens kraft i vår politiske samtid. Hvordan påvirker dette Midtøsten og vestens tilnærming til denne regionen?
Marthe Hommerstad, historiker, Stortingsarkivet
Om konflikten mellom en «demokratisk nødvendig populisme» og de utfordringer som oppstår mellom representanter fra forskjellig sosial og politisk bakgrunn.
Kåre Dahl Martinsen, historiker, Institutt for Forsvarsstudier og medforfatter på "Alle tiders historie"
Hvordan påvirkes Europa av det amerikanske presidentvalget og et stadig mer offensivt Russland?
Mona Ringvej, historiker og redaktør i Pax forlag
Populisme, betydningen og noen linjer fra Athens demokrati, via romersk republikk til amerikansk revolusjon og de moderne demokratiers representasjonsprinsipp.
Hva legger sensor vekt på i sin vurdering, hvordan forberede seg til skriftlig eksamen på Vg3, forslag til problemstillinger ved muntlig eksamen på Vg2.Tommy Moum, lektor, sensor, forfatter av læreverket Historie og filosofi.
Flyktningkrisen: Hvorfor er masseinnvandring så vanskelig? Asle Toje, utenrikspolitisk forsker ved Det norske Nobel institutt og kommentator. Cappelen Damms Historieseminar 2016.
Klimaendringer førte folk fra Sahara til Nilen. Hvordan har vannet og klimaendringer påvirket migrasjon?
Terje Tvedt, professor, Institutt for geografi, UiB og professor II i Globalhistorie, UiO. Cappelen Damms Historieseminar 2016.
Norsk integreringshistorie. Drammen har lang erfaring. Hva har de gjort? James Godbolt, førsteamanuensis, Institutt for historie, sosiologi og innovasjon ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Cappelen Damms Historieseminar 2016.
Lenge leve Stalin! Historiepolitikk og arven etter Stalin i Putins Russland. Johannes Due Enstad, postdoktor, ILOS, Universitetet i Oslo. Cappelen Damms Historieseminar 2016.
Alle tiders historie er skrevet av fire forfattere.Hva er deres interesseområder, og hva tenker de om hvordan man kan engasjere elever til å like å lære om historie. Besøk gjerne bloggen vår http://fagsnakk.no/historie, og les innlegg av forfatterne.
Forslag til bruk av forberedelsesdagene, samt relevante temaer og problemstillinger til eksamen.
Trond Heum er lektor og fagutvikler i historie ved Sandefjord videregående skole. Heum er en av hovedforfatterne i læreverket Alle tiders historie.
Ingrid Brekke er utenriksjournalist i Aftenposten. Hun har bodd i Berlin i til sammen tre år, der hun var utenrikskorrespondent for Aftenposten, hun har reist mye i de østlige delene av Europa, særlig Polen og Ungarn.
Olav Njølstad er direktør ved Nobelinstituttet og er professor i vestlig samtidshistorie ved Universitetet i Oslo og har også vært tilknyttet Institutt for forsvarsstudier og Institutt for fredsforskning.
Morten Strand er utenriksjournalist og kommentator i Dagbladet. Han har vært i Ukraina på rundt 20 reportasjeturer og har Sovjetunionen og Øst-Europa som sitt hovedområde.
Mats Berdal, historiker og professor ved Department of War studies, King’s College, London. Berdals forskningsområder er blant annet konflikt, sikkerhet og utvikling, kald krig og FN og internasjonal sikkerhet.
Trond Heum er lektor og fagutvikler i historie ved Sandefjord videregående skole og en av fire lærebokforfattere.
Historieseminar Astrup Fearnley Museet 21. mars 2014
Christopher Clark, professor ved Cambridge University og ledende innenfor moderne europeisk historie. Han er forfatter av bestselgeren “The Sleepwalkers” og en ettertraktet foredragsholder.
Historieseminar Astrup Fearnley Museet 21. mars 2014
Geir Lundestad er direktør i Den Norske Nobelkomite og professor ved Universitetet i Oslo. Flere av hans bøker om historie og internasjonal politikk etter 1945 har vært av internasjonal interesse.
Historieseminar Astrup Fearnley Museet 21. mars 2014
Nytt læreverk! Presentasjon av det nye læreverket og nettstedene. Trond Heum og Tommy Moum, begge er lektorer med bred
undervisningserfaring og medforfattere på Alle tiders historie.
Hvordan går man fra diktatur til demokrati? Hvordan bygger man en ny stat? Ola Teige, historiker og postdoktor Institutt for arkeologi, konservering og historie ved ved UiO, medforfatter på Alle tiders historie.
Da kommunismen kollapset var økonomien bankerott. Hvordan ble kommunismen avviklet og markedsøkonomien innført i Sentral-Europa. Kåre Dahl Martinsen, statsviter og
forsker ved Norges forsvarsstudier og medforfatter på Alle tiders historie.
I foredraget trekker Færøvik trådene fra de eldste tider til i dag. Torbjørn Færøvik, forfatter og historiker med asiatisk historie som hovedfelt og tidligere utenriksjournalist.
Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap UiO, humanist og samfunnsdebattant
Cappelen Damms historieseminar 2011: "Frihetens Århundre og totalitære ideologier"
