Den kamerunske filosofen Achille Mbembe er den første afrikaneren som slipper til i Cappelens upopulære skrifter, med boken Nekropolitikk og andre essays. Det er sannelig på tide, i en serie som domineres av vestlige hvite menn. Mbembe bringer inn et annet blikk, han «tenker verden fra Afrika», som det står i forordet til boken. Det innebærer at han utfordrer tradisjonell tenkning om maktbegrepet.

I tradisjonell vestlig tenkning blir maktbegrepet gjerne forstått i relasjon til en idé om suverenitet – mellom stater og mellom stater og deres borgere – og der voldsmonopoler reguleres av lover og regler. Mbembe påpeker imidlertid at man i flere kriger og voldelige konflikter på det afrikanske kontinentet (så vel som i Palestina) ser en annen slags maktutøvelse der mennesker reduseres til et spørsmål om kun eksistens, liv eller død, utenfor lov og dom og staters «ordnede» maktforhold.

Mbembe kaller dette nekropolitikk, eller «dødspolitikk» – å definere hvilke mennesker som skal ha livets rett og hvilke som ikke skal ha det – og han argumenterer for at en slik «rå» maktutøvelse slett ikke er unntakssituasjoner, men helt vanlig, og må tas med i filosofiens og den politiske teoriens tenkning om makt.

Nekropolitikken gjenfinner man for eksempel i den koloniale imperialismens reduksjon av svarte mennesker til en forestilling om «det svarte mennesket», en figur med en lavere grad av menneskelighet, eller kanskje ikke noen egentlig menneskelighet, kun en kropp som brukes til å utvinne verdier. Rasismen som ligger innbakt i denne forestillingen er fortsatt virksom i vår postkoloniale tid, også på vår lille snøklatt her i nord.

Mbembe påpeker også at den samme tingliggjøringen av mennesker også finner sted på tvers av rase, på grunn av en global økonomisk utvikling som marginaliserer stadig flere mennesker fra å regnes som samfunnssubjekter. Denne prosessen kaller han the becoming Black of the world, der det å «bli svart» er et bilde på at mennesker reduseres til utvinnbare kropper og der de som ikke enkelt kan utnyttes blir å anse som overflødige og rett og slett søppel.

I sin tenkning bidrar Mbembe også med perspektiver på hvordan vi kan avkolonisere vår verden. Den rasistiske og imperialistiske arven vi har overtatt fra historien er noe vi må håndtere klokt for å kunne leve videre sammen på en bedre måte i en verden vi tross alt deler.

Mbembes «tenkning fra Afrika» innebærer ikke kun en afrikansk stemme om afrikanske erfaringer. Han bygger på tankegods fra Michel Foucault og Hannah Arendt like gjerne som fra Franz Fanon og Aimé Césaire, ut fra en idé om at hele verdens tenkning er vårt felles intellektuelle arkiv. Slik skaper han filosofisk dialog.

Mbembes perspektiver er viktige å bringe til tenkningen her hjemme, og til Cappelens upopulære skrifter, om vi skal unngå å drive teoriutvikling i en boble. Det eksisterer en seiglivet idé om at tenkning om antirasisme ikke er allmenn tenkning. Nekropolitikk og andre essays viser med all tydelighet at spørsmål om rase, rasisme, avkolonisering og makt i aller høyeste grad handler om hvordan vi ser på hva det vil si å være et menneske og om hvordan makt mellom mennesker fungerer – med betydning også for lille Norge.


Kilde: «Å tenke verden fra Afrika – en introduksjon til Achille Mbembe» av Sindre Bangstad og Bjørn Enge Bertelsen.

 

Hør mer om Achille Mbembe og hans bok i denne episoden av Cappelens upopulære podkast.