Den amerikanske sosiologen C. Wright Mills (1916–1962) var ved sin død, bare 45 år gammel, trolig den mest kjente og mest leste sosiologen i verden. Bøkene til Mills ble sosiologiske bestselgere, og han nådde også ut til et stort publikum utenfor akademia med politiske pamfletter og pocketutgaver av sine mest kjente bøker.

Mills leses fortsatt i utstrakt grad av sosiologer, og selv om flere av bøkene hans er oversatt og utgitt på mange språk (deriblant dansk og svensk) er han ikke tidligere utgitt i Norge. Vi har derfor valgt å gi C. Wright Mills en plass i Cappelens upopulære skrifter med boka Essays i sosiologi, selv om han jo er å regne som ganske så populær.

Mills var inspirert av Max Weber, men i motsetning til Weber var han både politisk engasjert og provoserende i sitt virke som professor i sosiologi. Mills anså sosiologien som et middel til å utfordre sosiale ideer og fordommer, og han var særlig interessert i maktfordeling og ulikhet i samfunnet.

Mills var ofte kontroversiell, og hans tenkning hadde stor betydning for amerikansk samfunnskritikk. Sentrale bøker i hans forfatterskap var blant andre White Collar (1951), The Power Elite (1956) og The Sociological Imagination (1959). I 1998 kåret Den internasjonale sosiologforeningen The Sociological Imagination til verdens nest viktigste bok innenfor sosiologi (bare slått av Weber), og et søk på boka i Google i januar 2022 ga ufattelige 253 millioner treff.

Essaysamlingen vi nå gir ut, består av fem ulike tekster, både kjente og mer ukjente, som dekker bredden av Mills forfatterskap. Den første teksten, «Løftet», er introduksjonskapitlet i The Sociological Imagination og åpner med setningen: «Nå for tiden føler mennesker ofte at deres hverdagsliv er en lang rekke feller»– en setning de fleste antakelig kan kjenne seg igjen i mer enn 60 år etter at han skrev den, og som også understreker Mills relevans i dag. Den sosiologiske fantasien er fundamentalt for de fleste sosiologers identitet. Den handler om å vende blikket utover og sette individet og det personlige inn i en større kontekst av økonomi, politikk, kultur, historie og natur. Det å føle at ens hverdagsliv er fanget i feller, kan med sosiologisk fantasi for eksempel forstås i lys av samfunnsstrukturer, klasseforskjeller eller kulturelle forskjeller som legger disse fellene.

Den andre teksten, «Maktstrukturen i det amerikanske samfunnet», er en fortettet refleksjon over teorien om makteliten fra The Power Elite og ble publisert et par år etter at boka ble utgitt.

I den tredje teksten, «Liberale verdier i den moderne verden» fra 1952, diskuterer Mills liberalismen som legitimerer av både markedsøkonomi og demokrati. Han påpeker her at liberalismen også fører til maktkonsentrasjon og svekker enkeltindividets frihet og autonomi. En ideologikritikk som denne er fortsatt relevant i vår tid.

I den fjerde teksten, «Massemediene og offentlig opinion» fra 1950, er det ikke strukturer, men handlende aktører som løftes fram i analysen. Mills mener at folks holdninger påvirkes sterkest av kommunikasjon ansikt til ansikt, og han argumenterer derfor for at massemedienes har en begrenset makt.

Den femte teksten i denne essaysamlingen – «Kvinnene – de kjære små slavene»er en anmeldelse av det 20. århundrets mest berømte feministiske verk: den franske filosofen Simone de Beauvoirs Det annet kjønn fra 1949. Denne anmeldelsen (som først ble publisert etter Mills død), og andre tekster Mills skrev om kjønn, har gått mange av hans kritikere hus forbi. Det valgte essayet er en svært interessant tekst, ikke minst i lys av debatten om «født sånn» eller «blitt sånn». Mills anerkjenner i høyeste grad de Beauvoir sitt forsvar for «blitt sånn»-perspektivet, men kritiserer henne samtidig for ikke å gå langt nok. Mills vil i sterkere grad både historisere og sosiologisere forståelsen av kjønn. I egne øyne er han åpenbart en mer gjennomført konstruksjonist enn de Beauvoir selv.

Kilde: Rune Åkvik Nilsens forord Rebel With a Cause – en introduksjon til C. Wright Mills