Mirjam Dahl Bergsland og Gry Mette D. Haugen (red.) med prosjektet «Vitenskapsteori for masterstudenter i barnehagelærerutdanningen»

Dette er en klassisk lærebok i vitenskapsteori som gir en innføring i de mest sentrale og aktuelle vitenskapsteoretiske retninger for masterstudenter i barnehagelærerutdanningen. Hensikten er å gi studentene et solid vitenskapsteoretisk grunnlag for å gjøre forskningsmetodiske og etiske valg, og å gi ferdigheter i å vurdere anvendelsen av ulike teorier og metoder knyttet til arbeidet med masteroppgaven.

Boka presenterer åtte ulike vitenskapsteoretiske retninger, positivisme og postpositivisme, sosialkonstruktivisme, fenomenologi, hermeneutikk, kritisk realisme, posthumanisme og pragmatisme. Hvert kapittel gir eksempler på hvordan man kan utføre barnehageforskning med utgangspunkt i den vitenskapsteoretiske retningen som blir presentert. Dermed kan studentene se sammenhengen mellom vitenskapsteori og forskning.

Prøvekapitlet «Kritisk realisme – virkeligheten eksisterer» av Mirjam Dahl Bergsland holder høy faglig kvalitet. Et viktig poeng for forfatteren er å vise hvordan kritisk realisme kan være en fruktbar innfallsvinkel til forskningsprosjekter som ser nærmere på (makt)forholdet mellom minoritet og majoritet, og ikke minst hvilke konsekvenser en analyse med utgangspunkt i kritisk realisme får for tolkningen av datamaterialet.

Det finnes i dag ingen bok på norsk som gir en god innføring i vitenskapsteori for denne målgruppen. Eksisterende titler er enten for generelle eller rettet mot andre fagfelt. Det er derfor et stort behov for en lære- eller grunnbok i vitenskapsteori i barnehageutdanningen. Masterutdanning for barnehagelærere er i utvikling, og det er viktig at studentene får gode lærebøker på norsk som er tilpasset studiet.

Forfatterne er alle anerkjente kapasiteter i feltet. Ved siden av redaktørene, Gry Mette D. Haugen og Mirjam Dahl Bergsland, bidrar også Kathrine Bjørgen, Thomas Moser, Ann Merete Otterstad, May Britt Postholm, Svein Sando, Einar Sundsdal og Maria Øksnes.

Mirjam Dahl Bergsland er førsteamanuensis i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Bergsland har hovedvekten av sin undervisning på masterutdanningen. Hun er emneansvarlig for Vitenskapsteori og forskningsmetode i masterstudiet i henholdsvis barnehagekunnskap og spesialpedagogikk. Bergslands kompetanseområder og forskningsinteresser er i første rekke barnehagen i et mangfoldig samfunn, interkulturelle perspektiver på barnehagen, postkolonial teori, vitenskapsteori og kvalitativ forskningsmetode.

Gry Mette D. Haugen er professor i samfunnsvitenskap ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Haugen underviser i hovedsak på masterutdanningen og har emneansvar for Vitenskapsteori og forskningsmetode i masterstudiet for barnehageledelse. Haugen har flere års erfaring med undervisnings- og veiledningsvirksomhet som forsker og foredragsholder. Hun har deltatt i flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter der familie, barndom og barns rettigheter har stått sentralt. Hennes kompetanseområde er barne- og familiesosiologi, barns oppvekstsvilkår, mangfold og inkludering, samt kvalitativ forskningsmetode.

Sverre Blandhol og Tim Brennen med prosjektet «Rettspsykologi: En lærebok»

I juridisk virksomhet blir jurister satt til å gjøre bedømmelser der psykologisk kunnskap vil være til stor nytte, og i psykologisk virksomhet vil psykologer ofte bli bedt om å anvende sin kompetanse i juridisk sammenheng. Emnet rettspsykologi belyser disse utfordringene fra juridisk og psykologisk perspektiv.

Temaer som dekkes er blant annet hva jurister bør vite om psykologi og psykologer om juss:
 

• hvordan menneskets kognisjon fungerer
• mennesker i rettssystemet, herunder falske tilståelser og øyevitnetroverdighet, løgndeteksjon, falske minner og avhørsteknikk
• bedømmelser og beslutninger i tvisteløsning
• den psykologiske forankringseffekten
• på hvilke grunnlag saker blir gjenopptatt.

Rettspsykologi er et tverrfakultært og i Norge ganske nytt emne på Psykologisk institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet. Emnet har raskt vist seg å dekke et behov både i samfunnet og blant studentene. Pensum har foreløpig kun bestått av artikler på engelsk og norsk

Blandhol og Brennen har levert en gjennomarbeidet disposisjon, der temaene umiddelbart vekker interessen for å lese mer. En bok om dette emnet vil kunne være nyttig også i profesjonssektoren i begge fagfeltene. Prøvekapitlet er lærerikt, løfterikt og svært lesverdig.

Professor Sverre Blandhol har ved siden av doktorgraden i juss en mastergrad i psykologi, og han har skrevet flere bøker og artikler om psykologiske emner som er relevante for jurister, blant annet om vurdering av prosessrisiko. Blandhol underviser i empirisk etikk med betydelige innslag av anvendt bedømmelses- og beslutningspsykologi. Han har siden 2016 vært fagansvarlig for undervisningen i forhandlinger og konflikthåndtering ved Det juridiske fakultet, og har tidligere skrevet en rekke bøker og artikler.

Professor Tim Brennen forsker innen feltet vitnepsykologi, blant annet på ansiktsgjenkjenning, emosjon og kognisjon, traume og hukommelse, løgndeteksjon, og bekreftelsesfelle hos politiavhørere. Han har vært sakkyndig vitne som rettspsykolog i flere titalls rettssaker, og er oppnevnt som varamedlem av Gjenopptakelseskommisjonen. Han har publisert flere vitenskapelige artikler. Brennen leder Universitetet i Oslos tverrfaglige forskningsgruppe i rettspsykologi.

Cappelen Damm Akademisk gratulerer årets vinnere! Vi ser fram til å følge prosjektene fram til ferdig bøker.