Kari Martinsen reiser i Samtalen, skjønnet og evidensen en viktig og spennende debatt om saklighet, skjønn, språk og evidens.
Boka problematiserer hvordan omsorgsyrkene legger vekt på vitenskapens betydning i møtet med mennesker i ulike livssituasjoner.
Kari Martinsen mener at fagsamtalen har sitt fundament i hverdagssamtalen, og hun belyser den vanlige hverdagssamtalen gjennom tanker fra filosofene Hans Skjervheim, Søren Kierkegaard og Knud Ejler Løgstrup.
Fortelling og skjønn er andre sentrale språkuttrykk i boka, og disse blir utdypet ut fra tekster av m.a. Jakob Knudsen og Paul Ricoeur. Martinsen legger vekt på en verdensanskuelse hvor relasjoner og avhengighet er fundamentalt og hvor fellesskapet settes i sentrum.
Evidensbasert sykepleie er et begrep som er mer eller mindre innarbeidet i dagens sykepleie, og Martinsen utdyper dens begrensninger og muligheter: «Den evidensbaserte medisin blir teknikk og anvendelse av manualer der en overser og overhører de eksistensielle spørsmål om angst, smerte, lengsel og håp.»
Kari Martinsen er professor ved Høgskolen i Harstad og ved Haraldsplass diakonale høgskole i Bergen. Hun har skrevet en rekke bøker, kapitler og vitenskapelige artikler innenfor emnene omsorgsfilosofi, fenomenologi, historie og sosialpolitikk. Flere av hennes publikasjoner er oversatt til dansk, noen også til engelsk. I 1995 mottok hun Eilert Sundts forskningspris, i 2011 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats innen sykepleie.