Når og hvorfor oppstod det norrøne rettssystemet og hvor var tingstedene lokalisert? Dette er tema som lenge har vært ubesvart i norsk og nord-europeisk historie.
I Rettens landskap. Tingsteder og rettskretser i Viken i jernalder og middelalder undersøkes stedene for rettsmøter (tingsteder) og den administrative organisasjonen i det historiske Viken-området: de kystnære og sentrale delene av Sørøst-Norge, fra Telemark i vest til Bohuslän i øst. Dette geografiske området utgjør Borgartingets lovområde i middelalderen. Gjennom arkeologiske funn, onomastiske, topografiske og historiske kilder, diskuteres fremveksten av det juridiske landskapet i et langtidsperspektiv fra jernalder til middelalder, det vil si perioden 100–1600 e.Kr.
Et gjennomgående tema i boken er når rettssystemet oppsto og hvordan det utviklet seg over tid, både på lokalt og regionalt nivå. Sentralt står lokaliseringen av tingstedene i landskapet, og hvordan tingstedene inngikk som en viktig del av konsolideringen av maktstrukturer og senere kongelige styringssystem. Tingene drøftes i sammenheng med skiftende politiske og økonomiske strukturer, samt bosetnings- og samfunnsforhold som kan ha påvirket tingsystemet. Boken ser også på tingstedene i deres ulike kontekster med hensyn til lokalisering og betydning i regionen, og i sammenheng med tingsystemets utvikling i Nord-Europa.
Rettens landskap gir dyptgående innsikt i steder for lov og rett og tilhørende rettsområder i Viken. Dette er en del av Norges territorielle inndeling som ikke har vært belyst i tidligere forskning.
Boken er relevant for forskere og studenter innenfor historie og arkeologi som arbeider med eldre retts- og kirkehistorie, administrative inndelinger og statsdannelsesprosesser, men den er også velegnet for lokalhistorikere og kulturhistorisk interesserte lesere.
