Dersom en disposisjon er oppfylt før en ugyldighetsinnsigelse gjøres gjeldende, oppstår det særlige problemstillinger knyttet til hvilke virkninger ugyldigheten danner grunnlag for, både mellom partene i den ugyldige avtalen og overfor tredjemenn som måtte utlede rettigheter fra løftemottakeren i den ugyldige avtalen. I boken analyseres virkningene av ulike formuerettslige ugyldighetsgrunner når innsigelsen gjøres gjeldende først etter at den aktuelle disposisjonen er oppfylt.

Når, og etter hvilke ugyldighetsgrunner, kan gjenoppretting i form av tilbakelevering av ytelser kreves? Og hvordan står tilbakeføringskravet etter de ulike ugyldighetsgrunnene seg i møtet med regler om foreldelse og konkurs? I boken er oppmerksomheten særlig rettet disse spørsmålene og øvrige problemstillinger som oppstår i forlengelsen av at et gjenopprettingsoppgjør skal finne sted. Dette gjelder blant annet forholdet mellom naturalrestitusjon, verdirestitusjon og erstatning som mulige virkemidler for å oppnå gjenoppretting, samt restitusjon av annet enn det overleverte, basert på surrogatbetraktninger.

Forfatteren viser at det etter gjeldende rett ikke er grunnlag for å se så enhetlig på spørsmålet om virkningene av ugyldighet som det har vært tradisjon for å gjøre, og at det vil kunne ha stor betydning for løftegiverens rettsstilling hvilken ugyldighetsgrunn innsigelsen er forankret i.