I denne studien av Det nederlandsk-ostindiske kompani tilbakeviser forfatteren tidligere påstander om kompaniets diplomatiske tankemåte og praksis. Gjennom en analyse av den diplomatiske interaksjonen mellom kompaniet og sultanatet Makassar (sør på dagens Sulawesi) gjendrives påstander om at et etnosentrisk tunnelsyn formet kompaniets oversjøiske diplomati. Gjennom en dekoding avkompaniets politiske språk, slår forfatteren fast at kompaniet tvert imot fremstod som pragmatisk og primært la til grunn vurderinger av lokale maktpolitiske forhold i sin interaksjon med de lokale makthaverne.