| Forfatter: | Antonio Gramsci |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2020 |
| Antall sider: | 155 |
| Forlag: | Cappelen Damm |
| Språk/målform: | Bokmål |
| Originaltittel: | Quaderni del carcere |
| Oversatt av: | Lima, Geir |
| Serie: | Cappelens upopulære skrifter |
| Serienummer: | 78 |
| ISBN: | 9788202699420 |
| Kategori: | Historie, religion og filosofi |
| Fag: | Historie, religion og filosofi |
| Nivå: | Akademisk |
Antonio Gramsci (1891-1937) regnes i dag som en av 1900-tallets viktigste politiske tenkere. Han er særlig kjent for tekstene han skrev i perioden 1929 til 1935, da han satt fengslet som opposisjonell til det fascistiske regimet i Italia.
I dette utvalget fra Gramscis Fengselsopptegnelser presenteres noen av hans mest sentrale tekster om politisk teori, med særlig vekt på hans forståelse av begrepene stat, politisk samfunn, sivilsamfunn og hegemoni. I disse tekstene kommenterer Gramsci filosofihistorien, de intellektuelles rolle i samfunnet og Machiavellis statsvitenskapelige teorier.
Geir Lima har valgt ut og oversatt tekstene, og har også skrevet innledningen til denne utgaven. Helge Hiram Jensen har skrevet etterordet.
«Utgivelsen gir oss mulighet til å stifte nytt bekjentskap med en av 1900-tallets viktigste marxistiske tenkere. Og dessuten: utforske Gramscis relevans i dag.»
Jostein Jakobsen, salongen.no 19. juni 2021Les hele anmeldelsen«Det er noen få teoretikere som ikke ser ut til å gå ut på dato, Gramsci er en av dem. Spesielt sentral blir han i vår tid hvor venstresiden ikke bare er svekket men ser ut til å ha mistet en substansiell selvforståelse som forankret i arbeiderklassens anliggender. Gramsci setter skapet på plass og gir oss, i eksemplarisk form, begreper å jobbe – ofte helt konkret – videre med. Hans definisjon av intellektuelle, for eksempel, burde være obligatorisk lesning for enhver som lever av å tenke og skrive i dag. Det er ikke alle som tenker, som Gramsci, at klassebevissthet er en naturlig del av intellektuelles identitet. Det burde vi kanskje gjøre i større grad?»
Kjetil Røed, Vårt land
