På vei mot Kunnskapsløftet (Heftet)

Begrunnelser, løsninger og utfordringer

Forfatter:

Halvard Hølleland (red.)

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2007
Antall sider: 326
Forlag: Cappelen Damm
Språk/målform: Bokmål
ISBN: 9788202272388
Kategori: Pedagogikk og lærerutdanning , Pedagogikk og elevkunnskap og Pedagogikk
Fag: Pedagogikk, Pedagogikk og elevkunnskap
Nivå: 1. trinn, 10. trinn, 2. trinn, 3. trinn, 4. trinn, 5. trinn, 6. trinn, 7. trinn, 8. trinn, 9. trinn, Akademisk
Komponent: Pedagogisk litteratur
Om utgivelsen På vei mot Kunnskapsløftet
Kunnskapsløftet har som formål å skape endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Gjennom trening i grunnleggende ferdigheter, mer tilpasset opplæring og økt lærerkompetanse skal skolen skape «kultur for læring» fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring.

Kunnskapsløftet innbærer fornyet tillit til læreren som profesjonsutøver. Mens 1990-tallsreformene i norsk skole ga sterke føringer på lærernes og skolens praksis, gir Kunnskapsløftet den enkelte skole frihet til å bestemme hvor store klassene skal være, og lærerne får større muligheter til å organisere og selv velge arbeidsmåter for undervisningen. Sammen med denne friheten følger imidlertid resultatkontroll gjennom nasjonale prøver og ulike brukerundersøkelser.

På vei mot Kunnskapsløftet gir en helhetlig innføring i den nye skolereformen og forklarer både den politiske og den pedagogiske bakgrunnen for at den er blitt satt i verk. Forfatterne bidrar med erfaringer, løsninger og utfordringer som vil være avgjørende i arbeidet med å skape et «kunnskapsløft» ved den enkelte skole.

Bidragsyterne er alle sentrale forskere og fagformidlere på området, og de henvender seg til lærere og ledere i grunnskole og videregående skole samt studenter i pedagogikk- og lærerutdanningen.

Til toppen

Innholdsfortegnelse
Forfatter(e)
Kjell Lars Berge er professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har vært gjesteprofessor ved Göteborgs Universitet, og professor II i literacy ved Universitet i Stavanger. Han er for tiden professor II i skriveforsking ved NTNU. Berge er også æresdoktor ved Örebro Universitet.
Erling Lars Dale ( 1946-2011) var ansatt som professor i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt. Han utga en rekke bøker og artikler fra 1972 og frem til sin død i 2011. Hans siste publikasjoner tok for seg spørsmål knyttet til differensiering og tilpasning i grunnopplæringen og kunnskapsregimer i pedagogikk og utdanningsvitenskap.
Peder Haug er Fil Dr. fra Universitetet i Stockholm, og er i dag professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning. Han har hatt lengre engasjement ved Møreforsking i Volda, Norsk senter for barneforskning ved NTNU i Trondheim, Norges forskningsråd og Universitetet i Stavanger. Haug har ledet en rekke forskningsprosjekter og gitt ut bøker og artikler med tema fra barnehage, skole, lærerutdanning og spesialundervisning. Et faglig sentreringspunkt er studier av utdanningsreformer.
Eifred Markussen er forskningsleder ved NIFU STEP. Han har arbeidet med forskning på videregående opplæring i 20 år og har hele tiden fokusert på temaer knyttet til ungdom som ikke følger hovedstrømmen: spesialundervisning, oppfølgingstjenesten, kompetanse på lavere nivå og frafall/bortvalg. Han ledet prosjektet Bortvalg og kompetanse ved NIFU STEP i årene 2002-2008 og har i 2009-2010 ledet en studie av frafall i videregående opplæring i Norden.
Svein Sjøberg er professor emeritus i naturfagdidaktikk ved Universitetet i Oslo. Han har deltatt i læreplanarbeid og har skrevet lærebøker for alle nivåer i utdanningssystemet. Sjøberg er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Norsk Teknisk Videnskapsakademi og er æresprofessor ved flere utenlandske universiteter.
Alfred Oftedal Telhaug (1934-2016) betegnes som nestor i norsk skolehistorisk forskning. Som pedagogisk forsker ansatt ved NTNU har han gjennom 40 år deltatt i den norske samtalen om skole og oppdragelse, og han har utmerket seg som en offentlig profilert fagmann og en engasjert formidler, hele tiden med egen skolehistorisk forskning som basis for samtalen.

Sverre Tveit (f. 1982) har en master i pedagogikk fra Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo (2009). Han var sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen fra 2001 til 2003 og skrev blant annet organisasjonens høringsuttalelse på Kvalitetsutvalgets delinnstilling om nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. I Læringssenterets debattbok Karakter – mer enn karakterer (2003) bidro han med artikkelen «Jeg vil se mappa mi!», der han foreslo et konkret alternativ til dagens eksamenssystem. I 2007 redigerte han på oppdrag fra Elevorganisasjonen boken Elevvurdering i skolen - grunnlag for kulturendring, der en rekke forskere, lærere og andre fagfolk kom med forslag til bedre ordninger for elevvurdering og karaktersetting. Ved siden av Universitetet i Oslo har Tveit studert i både Brisbane, Australia (2007–2008) og Tübingen, Tyskland (2008–2009).