Opprør og opposisjon under enevelde og demokrati av Bjørg Seland (Open Access)
Open Access

Opprør og opposisjon under enevelde og demokrati (Open Access)

Forfatter:

Bjørg Seland (red.)

Forfatter:
Innbinding: Open Access
Utgivelsesår: 2018
Forlag: Cappelen Damm Akademisk
Språk/målform: Bokmål
ISBN: 9788202597184
Kategori: Statsvitenskap og Historie
Filformater: EPUB3, HTML, PDF, XML
Lisenstype: Creative Commons Attribution 4.0 International
Fagfellevurdert: Ja
Fag: Historie, Statsvitenskap
Nivå: Akademisk
Om utgivelsen Opprør og opposisjon under enevelde og demokrati

Opprør og opposisjon under enevelde og demokrati tar opp politiske konflikter i Norge gjennom et langt tidsspenn, fra det seine eneveldet til vår tids demokratiske utfordringer. De åtte artiklene representerer punktnedslag i historiske faser som i særlig grad har vært preget av sosial og politisk mobilisering. Slik bidrar boka til å belyse en opposisjonell tradisjon.

Historikere er blitt kritisert for å fokusere ensidig på avgrensede perioder og hendelser, og være for lite opptatt av å spore linjer på tvers av grenser i tid og rom. Forfatterne av denne boka skriver med bakgrunn i avgrensede studier, men alltid med ambisjon om å sette sine forskningstema inn i en videre kontekst.

Til toppen

Andre utgaver

Forfatter(e)

Bjørg Seland, født i 1947, er professor emeritus i historie ved Universitetet i Agder. Hun er dr. philos. fra Universitetet i Bergen 2002. Hennes forskningsfelt omfatter sosial- og kulturhistoriske emner i tidsrommet ca. 1800-1940, med studier knyttet til sosial organisering i bondesamfunnet, kjønnsrolleproblematikk og framveksten av religiøse bevegelser. Innenfor sistnevnte fagområde har hun bl.a. annet utgitt Religion på det frie marked. Folkelig pietisme og bedehuskultur (2006), Vekkelsesvind. Den norske vekkingskristendommen (i samarbeid med Olaf Aagedal, 2008) og «Synepiger» og «Sværmersker». Religiøs mystikk mellom tradisjon og modernitet (2011).

Trond Bjerkås, født 1978, er ph.d fra NTNU i 2016 og har etter det vært engasjert som førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han har særlig forsket på politisk kultur, bondepolitikk og forholdet mellom religion og samfunn på 17- og 1800-tallet. Han har publisert flere vitenskapelige artikler om disse temaene, og i 2017 var han redaktør, sammen med Knut Dørum, av antologien Eneveldet før undergangen. Politisk kultur i Norge 1660-1814, Scandinavian Academic Press.
Lars Gule er førsteamanuensis ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, OsloMet – storbyuniversitetet. Han har studert historie, filosofi og samfunnskunnskap ved Universitetet i Bergen og avla doktorgraden samme sted i 2003. Forskingsinteressene har vært Midtøsten, menneskerettigheter, islamsk politisk tenkning og islamistisk ekstremisme.

Berit Eide Johnsen, født i 1955, er professor i historie ved Universitetet i Agder. Hun er dr.art. fra Universitetet i Bergen (1998) med avhandlingen Rederistrategi i endringstid: sørlandsk skipsfart fra seil til damp og motor, fra tre til jern og stål: 1875-1925 (utgitt som bok 2001).Hun har også skrevet bøkene Han sad i prisonen -: sjøfolk i engelsk fangenskap 1807-1814 (1993), Sørlandsk skipsfart 1600-1920 (2016) (sammen med Gustav Sætra) og Lillesands historie 1800-1850 (2017). Hun er engasjert som forfatter av ytterligere to bind av Lillesands historie (fra 1850 og fram til i dag). De senere årene har hun også publisert artikler om migrasjon og turismens historie.

Charlie Emil Krautwald, født 1988, er doktorgradsstipendiat i historie ved Universitetet i Agder, der han arbeider med en ph.d.-avhandling om radikal politisk aktivisme og folkelig oppløpskultur i det offentlige rom i mellomkrigstiden. Hans forskningsfelt omfatter dessuten militant politisk kultur, høyreradikale bevegelser, fascisme og antifascisme, emner han har publisert flere artikler om. Masteravhandlingen hans (Københavns Universitet, 2016) handler om den danske venstrefløyen og militant mobilisering mot fascisme på 1930-tallet.
Margit Løyland, f. 1960, har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo i 1992. Hun er førstearkivar ved Seksjon for tilgjengeliggjøring i Arkivverket, der hun arbeider med vitenskapelig kildepublisering. Hun har bl.a. gitt ut et bind i serien Norge i 1743 og et bind av rettsmaterialet etter Lofthusopprøret 1786–87. Hun har også publisert flere andre arbeider med emner fra 1600- og 1700-tallet, bl.a. om hollendertiden i Norge og om det kirkelige rettsapparatet, domkapittelretten.
Hilde Sandvik, født 1959, er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Hun har spesielt forsket på tidlig moderne historie, med vekt på kvinnehistorie og sosialhistorie. Hun ledet prosjektet Demokratisk teori-historisk praksis, forutsetninger for folkestyre og har deltatt i flere av prosjektene i forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014.