Nasjonens antiborgere tar for seg hvordan de religiøse gruppene jøder, mormoner og jesuitter i forskjellige perioder ble ansett som fremmede, politisk farlige og uønskede i Norge. Sentrale spørsmål er hvem som gav uttrykk for at disse minoritetene var samfunnsfarlige, hva faren bestod av, og i hvilken grad tanker om samfunnsfare fikk gjennomslag i statlig religionspolitikk.
Forfatteren diskuterer blant annet hvordan forestillingene om disse gruppene påvirket definisjonen av en nasjonal identitet, fra 1814 og til lenge etter andre verdenskrig. Han argumenterer for at jøder, mormoner og jesuitter alle i perioder fikk roller som «antiborgere», som eksempler på det motsatte av hva det innebar å være gode norske borgere. Slik kunne den vanskelige egendefinisjonen av norskhet – og hva som kvalifiserte til medborgerskap i nasjonen – forbli løs og uavklart.
Forestillingene om de religiøse minoritetene hadde mange fellestrekk, og de sirkulerte fritt over landegrenser gjennom ulike kretsløp. Argumentasjonen som begrunnet behovet for et nasjonalt vern mot fremmede og uønskede grupper bar derfor preg av å være grenseoverskridende. Slik bidro transnasjonale stereotypier til å definere en nasjonal identitet.
«Nasjonens antiborgere er framfor alt en bok som gir verdifullt tilfang til vår kunnskap om det kontrastfylte i nasjonsbyggingens historie. Vi får et tankevekkende innblikk i hvordan fiendebilder nyttes når majoritetssamfunnet skal manifestere sitt fellesskap, og hvordan skepsis til religiøs annerledeshet er tett forbundet med frykten for politisk opposisjon. På en slående måte får vi også bekreftet hvor mye av transnasjonalt tankegods som danner grunnlag for vår hjemlige nasjonalisme. Ulvunds framstillling er dessuten velstrukturert, med gode vekslinger mellom realhistorisk fortelling og formidling av forskningslitteraturens aspekter. Her er mye lagt til rette også for den som vil nytte stoffet i undervisning på ulike nivå.»Bjørg Seland, Historisk tidsskrift 3/2018Les hele anmeldelsen
Frode Ulvund (f. 1969) er professor i historie ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet og redigert en rekke bøker og artikler om temaer innen disiplineringshistorie, rettshistorie, friluftslivshistorie og religionspolitikk.
