Karen Christensen er professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Christensen er mangeårig velferdsforsker og har blant annet vært opptatt av velferdstjenester for eldre og funksjonshemmede samt sosialpolitikk. Hun har publisert nasjonalt og internasjonalt og har undervist i blant annet velferdssosiologi. P.t. er hun redaktør for
Tidsskrift for velferdsforskning.
Liv Johanne Syltevik er professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Syltevik har utført mangeårig forskning om enslige mødres situasjon i den norske velferdsstaten, og har publisert artikler både nasjonalt og internasjonalt på området. Hun har undervist i familiesosiologi og også publisert innen tema som samboerskap, nye familieliv samt Nav og forholdet til velferdsbrukere.
Hans-Tore Hansen er professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Hansen har forsket på ulike sider ved velferdsstaten. I de siste årene har han særlig forsket på Nav, og tema som velferdsstatens betydning for livsløp samt brukertilfredshet med velferdstjenester. Hansen har også i mange år undervist om blant annet den norske velferdsstaten og ulikhet i velferd.
Ingrid Rindal Lundeberg har doktorgrad i rettssosiologi fra Universitet i Bergen og jobber som forsker ved Uni Research Rokkansenteret. Hun er redaktør for Tidsskrift for Velferdsforskning.
Atle Møen er professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Møen har forsket på ulike tema omkring velferd og politikk. Herunder har han blant annet forsket på brukerstyrt personlig assistanse for funksjonshemmede. Sentralt i hans publikasjoner er teoretiske problemstillinger, den klassiske sosiologien og politisk ekstremisme. Han har særlig undervist i sosiologisk teori.
Kristoffer Chelsom Vogt er førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Hans forskningsinteresser ligger i skjæringspunktet mellom livsløpsforskning og forskning på arbeid, utdanning, klasse, familie og kjønn. Han har publisert vitenskapelige arbeider om yrkesfaglig utdanning, frafall i videregående, innsnevring av aldersnormer, intergenerasjonelle relasjoner, familiens betydning i overgangen til voksenlivet, post-industriell samfunnsteori, unges bruk av 'friår', praktisk arbeid i kunnskapssamfunnet, historiske endringer innen klasseanalyse, kjønnssegregering på arbeidsmarkedet, og fremstilling av gutter som tapere.