Myter om velferd og velferdsstaten av Karen Christensen og Liv Johanne Syltevik (Open Access)
Open Access

Myter om velferd og velferdsstaten (Open Access)

Forfatter:

Karen Christensen og Liv Johanne Syltevik (red.)

Forfatter: og
Innbinding: Open Access
Utgivelsesår: 2018
Forlag: Cappelen Damm Akademisk
Språk/målform: Bokmål
ISBN: 9788202604141
Kategori: Statsvitenskap , Sosiologi , Politifag og kriminalomsorg , Sosialantropologi og Samfunnsfag
Filformater: EPUB, HTML, PDF, XML
Lisenstype: Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International
Fagfellevurdert: Ja
Fag: Politifag og kriminalomsorg, Samfunnsfag, Sosialantropologi, Sosiologi, Statsvitenskap
Nivå: Akademisk
Om utgivelsen Myter om velferd og velferdsstaten

Utbyggingen av velferdsstaten i etterkrigstiden hører til en av de mest sentrale endringer i det norske samfunn, og er ofte et tema i den offentlige debatten. I denne debatten inngår forestillinger og ideer i form av myter. Forskningsantologien Myter om velferd og velferdsstaten løfter fram et utvalg av myter fra det offentlige ordskifte og nyanserer disse.

Boken trekker en historisk tråd til Myten om velferdsstaten, utgitt av Pax i 1970, med en oppfølger i 1995 – og ser på hvordan diskusjonene om velferdsstaten har endret seg. Deretter får leseren et innblikk i fem sentrale myter: at en sterk stat ikke kan forenes med et aktivt samfunn; at det å motta velferdstjenester eller ytelser skaper avhengighet; at det er en uønsket eldrebølge på vei som truer velferdsstaten; at alenemødre lurer til seg velferd og at kriminalitet møtes med straff i form av ‘fengselspine’.

Myter om velferd og velferdsstaten er skrevet av seks velferdssosiologer ved Universitetet i Bergen. Artiklene er samlet sett et velferdssosiologisk bidrag til å gjøre debatten om velferdsstaten mer kunnskapsbasert og dynamisk. Boken henvender seg til alle som er interessert i den politiske debatten om velferd og velferdsstaten, samt utviklingen av denne. Boken egner seg også godt som innføring for studenter i samfunnsfag generelt og (velferds)sosiologi spesielt.

Til toppen

Forfatter(e)
Karen Christensen er professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Christensen er mangeårig velferdsforsker og har blant annet vært opptatt av velferdstjenester for eldre og funksjonshemmede samt sosialpolitikk. Hun har publisert nasjonalt og internasjonalt og har undervist i blant annet velferdssosiologi. P.t. er hun redaktør for Tidsskrift for velferdsforskning.
Liv Johanne Syltevik er professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Syltevik har utført mangeårig forskning om enslige mødres situasjon i den norske velferdsstaten, og har publisert artikler både nasjonalt og internasjonalt på området. Hun har undervist i familiesosiologi og også publisert innen tema som samboerskap, nye familieliv samt Nav og forholdet til velferdsbrukere.
Hans-Tore Hansen er professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Hansen har forsket på ulike sider ved velferdsstaten. I de siste årene har han særlig forsket på Nav, og tema som velferdsstatens betydning for livsløp samt brukertilfredshet med velferdstjenester. Hansen har også i mange år undervist om blant annet den norske velferdsstaten og ulikhet i velferd.
Ingrid Rindal Lundeberg har doktorgrad i rettssosiologi fra Universitet i Bergen og jobber som forsker ved Uni Research Rokkansenteret. Hun er redaktør for Tidsskrift for Velferdsforskning.
Atle Møen er professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Møen har forsket på ulike tema omkring velferd og politikk. Herunder har han blant annet forsket på brukerstyrt personlig assistanse for funksjonshemmede. Sentralt i hans publikasjoner er teoretiske problemstillinger, den klassiske sosiologien og politisk ekstremisme. Han har særlig undervist i sosiologisk teori.

Kristoffer Chelsom Vogt er førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Hans forskningsinteresser ligger i skjæringspunktet mellom livsløpsforskning og forskning på arbeid, utdanning, klasse, familie og kjønn. Han har publisert vitenskapelige arbeider om yrkesfaglig utdanning, frafall i videregående, innsnevring av aldersnormer, intergenerasjonelle relasjoner, familiens betydning i overgangen til voksenlivet, post-industriell samfunnsteori, unges bruk av 'friår', praktisk arbeid i kunnskapssamfunnet, historiske endringer innen klasseanalyse, kjønnssegregering på arbeidsmarkedet, og fremstilling av gutter som tapere.