| Forfatter: | Eldar Taraldsen og Endre Kanestrøm |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2018 |
| Antall sider: | 228 |
| Illustratør: | Rotmo Olsen, Ninni Anita |
| Forlag: | Cappelen Damm Akademisk |
| Språk/målform: | Bokmål |
| ISBN: | 9788202569518 |
| Kategori: | Pedagogikk og lærerutdanning , Utdanningsledelse , Pedagogikk og Lærerutdanning |
| Fag: | Lærerutdanning, Pedagogikk, Utdanningsledelse |
| Nivå: | Akademisk |
Den offentlige skolen har utviklet seg til en marionetteskole, styrt av sentrale politikeres reformiver. Innholdet detaljreguleres av en finmasket målkultur. Elevenes prestasjoner innen utvalgte fag og ferdigheter blir politikernes referanse til å si om skolen er god eller dårlig. Et økende antall elever har dårlige opplevelser med skolen og flere erfarer å ha liten verdi, både som elev og menneske. Den autonome læreren er i ferd med å omdannes til en manualstyrt funksjonær.
Bokas forfattere har et brennende engasjement for at alle elever skal bli møtt med tillit og respekt, og at skolen tilrettelegges på måter som gir den enkelte elev mening og gjør dem til verdsatte aktører. Å være godt vertskap for skolen innebærer at lærerne må løse seg fra marionettetrådene. Den enkelte skole må få tilbake sin frihet til å bygge sitt innhold og sine arbeidsmåter ut fra hvem som utgjør skolen; elevene og lærerne!
BOKAS BIDRAGSYTERE: Endre Kanestrøm, Eldar Taraldsen, Inge Eidsvåg, Lejf Moos, Pia Søltoft, Kjetil Steinsholt, John Benedicto Krejsler, Willy Aagre, Marit Ulvik, Søren Dupont og Ninni Anita Rotmo Olsen
Eldar Taraldsen er universitetslektor i pedagogikk ved grunnskolelærerutdanningen i Levanger, Fakultet for lærerutdanning kunst og kulturfag ved Nord universitet. Han har levert avhandling for graden dr.philos. – Carl Vilhelm Boye Holsts filosofiske estetikk og pedagogikken – som er til bedømmelse ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Forlegger i eget forlag – Norsk Pedagogisk Forlag. Har utgitt flere bøker og ulike artikler/essay innenfor pedagogisk filosofi. Taraldsen er for tiden opptatt av spørsmål innenfor filosofisk estetikk og eksistensfilosofi med et kritisk blikk på skolepolitikk og skolekultur.
Endre Kanestrøm er førstelektor i pedagogikk ved Nord universitet, Fakultet for lærerutdanning, kunst og kulturfag i Levanger. Har ledet flere oppvekstfaglige utviklingsprosjekter. Han er bl.a. faglig ansvarlig for veileder- og mentorutdanningene i Levanger. Kanestrøm er generelt opptatt av å ta perspektivene til de som utgjør skolen; elevene og lærerne. Han har engasjert seg mye i arbeidet med å utvikle og prøve ut dialog som meningsskapende kommunikasjonsform i skolekulturer. Kanestrøm har deltatt i flere skriveprosjekter.
Willy Aagre er professor i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har utgitt en rekke bøker om pedagogikkfaglige temaer, særlig relatert til ungdom. Aagres bøker er gjennomsyret av en dyp interesse for barne- og ungdomskulturen, ikke minst musikkens plass i menings- og identitetsskapingen under oppveksten.
Inge Eidsvåg er født i 1947 på Hitra i Sør-Trøndelag. Han er cand.philol med historie hovedfag og har vært lærer i grunnskolen, ved Ringve gymnas og ved Nansenskolen på Lillehammer. Der var han også rektor i perioden 1986–98. Fra 1999 har han vært lektor ved samme institusjon.
Inge Eidsvåg er en flittig bidragsyter til bøker, tidsskrifter, aviser og NRK. Han er fast spaltist i lokalavisene Hitra/Frøya og Gudbrandsdølen/Dagningen og fra august 2008 i DNTs medlemsblad Fjell og Vidde.
Han har redigert seks essaysamlinger og skrevet bøkene Henders gjerning (1993), I livets labyrint (1996), Læreren. Betraktninger om kjærlighetens gjerninger (2000), Når livet kaster skygger. Refleksjoner om mening, omsorg og trøst (2002), Forunderlige øyeblikk (2003), Menneske først! (2004),Den gode lærer i liv og diktning (2005), Stille stemmer – indre bilder. Om lesningens velsignelser, farer og fryd (2007), Tanker ved treklaveret (2008), Minnene ser oss (2010), Men livet lever (2013) og Underveis (2015).
I 1992 fikk Inge Eidsvåg "Brobyggerprisen" for sitt arbeid med å skape forståelse mellom mennesker med ulike religioner og livssyn, og i 1997 ble han tildelt "Kulturprisen for Gudbrandsdalen". I 2005 fikk han "Forsoningsprisen" for sitt dialogarbeid for demokrati, menneskerettigheter og fredelig konfliktløsning på Balkan.
