Interessekonflikter i forskning av Ingrid Bay-Larsen, Kjellrun Hiis Hauge og Helene Ingierd (Heftet)
Last ned omslag

Interessekonflikter i forskning (Heftet)

Forfatter:

Ingrid Bay-Larsen, Kjellrun Hiis Hauge og Helene Ingierd (red.)

Denne boka finnes også som gratis digital utgave. Klikk her for å laste ned og lese boka.

Forfatter: , og
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2019
Antall sider: 258
Forlag: Cappelen Damm Akademisk
Språk/målform: Bokmål
ISBN: 9788202637484
Kategori: Metode og studieteknikk og Samfunnsvitenskap
Fag: Metode og studieteknikk
Nivå: Akademisk
Om utgivelsen Interessekonflikter i forskning

Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.

Denne antologien belyser ulike forskningsetiske aspekter ved interessekonflikter i forskning, og reiser grunnleggende spørsmål om forskningens rolle i samfunnet. I løpet av de siste årene har forskere og andre reist bekymring rundt hvordan forskning styres og brukes av politiske og økonomiske interesser, der forskningsresultater trekkes i tvil og der det fremmes anklager om fusk eller dårlig kvalitet. Et fellestrekk i disse sakene er at de er politiske, ofte knyttet til industri, havbruk og bruk og vern av naturverdier.

«Interessekonflikter» er et begrep fra forskningsetikken som kan bidra til å avklare hva som står på spill i mange av disse sakene. Interesseløshet er en av de grunnleggende normene for god forskningspraksis, formulert av Robert Merton, og innebærer at forskeren ikke skal påvirkes av særinteresser, men styre sin virksomhet etter vitenskapelige interesser og sannhetssøken. Flere av bidragene i antologien belyser hva forskningsfrihet og uavhengighet betyr i ulike faser av forskningsprosessen, og hvordan de kan vernes i dagens forskningspraksis, kjennetegnet ved tette bånd mellom akademia, næringsliv og politikk.

Andre bidrag tematiserer utfordringer knyttet til formidling og bruk av forskningsresultater på felt med sterke interesser, og der det kan oppstå en dragkamp om hvordan kunnskapen skal brukes. Åpenhet er et bærende prinsipp for å håndtere interessekonflikter i forskning: åpenhet om usikkerhet i kunnskap og ved risikovurderinger, og åpenhet om forskernes roller og mulige bindinger. Samtidig viser antologien et gap mellom et ideal om åpenhet og dagens forskningsbaserte forvaltning og forskningsdrevet innovasjon og teknologiutvikling.

Til toppen

Andre utgaver

Interessekonflikter i forskning
Bokmål Open Access 2019
Forfatter(e)
Ingrid Bay-Larsen er forskningsleder ved Nordlandsforskning, gruppe for Miljø og samfunn. Hun har vært medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for (naturvitenskap og teknologi) NENT siden 2014. Bay-Larsen har doktorgrad fra Norges fiskerihøyskole, UiT Norges arktiske universitet. Hennes forskningsinteresser omhandler vitenskapens rolle i kunnskapsbasert politikk og forvaltning, med særlig vekt på det grønne skiftet og bærekraftig utvikling av naturbaserte næringer i nord.
Kjellrun Hiis Hauge er leder for forskningsprogrammet Berekraft, medverknad og mangfald, Fakultet for Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett, Høgskulen på Vestlandet. I sin forskning har Hauge vært spesielt opptatt av usikkerhet i kunnskap og usikkerhetens roller i forvaltning og samfunnsdebatter med sterke interessemotsetninger. Hun har anvendt slike perspektiver i forskning på risikovurderinger knyttet til fiskekvoter og til petroleumsvirksomhet, samt hvordan man kan få slike perspektiver inn i elevers læring og kritisk demokratiske danning.
Helene Ingierd er sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Ingierd har en ph.d. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun har vært redaktør på en rekke bøker om forskningsetikk, inkludert Internet Research Ethics (med Hallvard Fossheim) og De berørte etter 22. juli (med Vidar Enebakk og Nils Olav Refsdal).

Anders Braarud Hanssen er FoU rådgiver ved Fakultet for Teknologi, Kunst og Design (TKD), OsloMet, og ph.d.-stipendiat ved Universitetet i Twente/OsloMet. Tidligere publikasjoner inkluderer: Anders Braarud Hanssen, Ellen-Marie Forsberg, Hanne Marie Nielsen, Anne Helena Kettunen og Ingrid Olesen, «The unacknowledged uncertainty of biopatenting: a case study of the AquaBounty patent in the European patent system» (2018) og Ellen-Marie Forsberg, Anders Braarud Hanssen, Hanne Marie Nielsen og Ingrid Olesen, «Patent Ethics: The misaligned view from inside and outside the patent system» (2017), i Science and Engineering Ethics.

Tone G. Bjørndal er prosjektleder i Norsk klimastiftelse. Hun har en MSc i Klimaforandringer fra Københavns Universitet, og en MA i Teknologi, Innovasjon og Kunnskap fra TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Her studerte hun henholdsvis bruken av begrepet klimanøytralitet i norske regjeringsdokumenter, samt kontroversen rundt petroleumsutvinning nær den Arktiske iskanten.

Erlend A.T. Hermansen har doktorgrad i vitenskapsstudier (Science and Technology Studies) fra TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Han er seniorforsker på CICERO Senter for klimaforskning og forsker spesielt på hvordan vitenskapelig kunnskap produseres og brukes i politikkutforming og beslutningstaking på ulike nivåer.

Øystein Aas (1962–) har doktorgrad fra NMBU og har bred erfaring med forskning på naturbruk og lakseforvaltning. Aas har fisket laks siden tenårene, er skribent i internasjonale sportsfiskemagasiner og har også virket som instruktør, guide og utstyrstester.

Kristin Wangen er rådgiver i Miljøfaglig Utredning AS siden 2015. Hun har master i Naturressursforvaltning fra NTNU. Wangen har erfaring med naturtypekartlegging etter metodikken i DN-håndbok 13 siden 2012, og etter Natur i Norge (NiN) siden 2015, samt at hun har noe erfaring med konsekvensutredninger.

Rune Nydal er førsteamanuensis ved Program for anvendt etikk, Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han er medlem av den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Nydal underviser i forskningsetikk og teknologietikk, og konsentrer for tiden sin forskningsinteresse mot livsvitenskapenes forskningsinfrastrukturer

Berge Solberg er professor i medisinsk etikk ved Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han er ansvarlig for undervisningen i medisinsk etikk ved medisinstudiet på NTNU, og leder også undervisningen i forskningsetikk og vitenskapsteori på PhD-utdanningen ved fakultetet. Solberg er nestleder for den Nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), sekretær for den kliniske etikkomitéen ved St. Olavs hospital og medlem av Helsedirektoratets rådgivende gruppe på bioteknologi og etikk (”Bioreferansegruppa”).

Bjørn K. Myskja er professor i etikk og politisk filosofi, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU. Myskja har særlig forsket innen bioteknologiens etikk og medisinsk etikk, og har blant annet vært medlem av REK Midt-Norge og Bioteknologirådet, og har sittet i flere programstyrer i Norges forskningsråd. Hans nyeste publikasjoner er Knut Jørgen Egelie, Berit Johansen, Sabina P. Strand og Bjørn Kåre Myskja, «The ethics of access to patented biotech research tools from universities and other research institutions» i Nature Biotechnology, 36 (6): 495–499 (2018), og Bjørn Kåre Myskja og Morten Magelssen, «Conscientious objection to intentional killing: An argument for toleration» i BMC Medical Ethics, 19: 82 (2018).

Stig S. Gezelius er professor ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har doktorgrad i sosiologi fra 2002 og har i det meste av sin karriere arbeidet med spørsmål knyttet til regulering og lovlydighet i næringslivet. Han har tidligere arbeidet ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, med spørsmål knyttet til styring, etterlevelse og økonomi i primærnæringene. Han har utgitt en rekke publikasjoner om betingelser for lovlydighet og virkninger av offentlig styring. Disse publikasjonene omfatter eksempelvis «Consequences of Tit-for-Tat Enforcement» i Law & Policy, «Toward a Theory of Compliance in State Regulated Livelihoods” (med Hauck, M.) i Law & Society Review, og «Forvaltningen som lovhåndhever» i Nordisk Administrativt Tidsskrift.

Klaus Mittenzwei er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Ås. Han har vært leder av den lokale gruppen for Samfunnsøkonomene i tidligere NILF og nåværende NIBIO siden 2010. Sammen med John Bryden, vant han i 2013 prisen for beste artikkel i nivå-2 tidsskriftet Sociologica Ruralis for «Academic Freedom, Democracy and the Policy Process» utgitt av European Society for Rural Sociology.

Bjørn H. Samset (f. 1977) er fysiker og klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Samset er aktiv fagformidler og klimadebattant, hovedforfatter for FNs Klimapanel og spaltist i Morgenbladet. Han har utgitt flere bøker, blant annet Lys (2018) og den Bragepris-nominerte 2070 - Alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den (2021). Samset har hovedfag i partikkelfysikk og doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Han bor på Ås.

«Han bidrar til forskning på svært høyt internasjonalt nivå, samtidig som han kan forklare de mest kompliserte forskningsresultater slik at vi andre kan fatte hovedpoenget.» Kristin Halvorsen, direktør i Cicero - Senterforklimaforskning

Norunn Sæther Myklebust, administrerende direktør i Norsk institutt for naturforskning (NINA), har hatt ulike lederposisjoner i NINA siden 2002, og har vært administrerende direktør siden 2007. Hennes mest relevant tidligere arbeidserfaring er ti år fra Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) med ansvarsområder innen vassdragsforvaltning.
Maiken Bjørkan er seniorforsker ved Nordlandsforskning og er postdoktor gjennom HAVBRUK2. Bjørkan har sin spesialisering innenfor fiskeri og havbruk. Hun er involvert i forskning om ulike aspekter av kystsoneforvaltning, med særlig fokus på rollen til kunnskapsbasert forvaltning og medvirkning. Hun er opptatt av utfordringer knyttet til usikkerhet og kontroverser i samfunnsspørsmål, som fiskekvoter, arealbruk og bærekraftig utvikling.
Geir Gaarder er naturforvaltningskandidat fra NLH og rådgiver i Miljøfaglig Utredning AS. Han har arbeidet med utredninger av naturmangfold siden 1992. Gaarder har deltatt i utvikling av metoder for inndeling, registrering, verdisetting og konsekvensutredning av naturtyper for ulike offentlige etater.
Gisle Andersen, seniorforsker ved NORCE Samfunn Rokkansenteret, har doktorgrad i sosiologi fra Universitetet i Bergen. Han har særlig forsket på hvordan natur- og miljøpolitikken i Norge har utviklet seg siden 2.verdenskrig og betydningen av vitenskapsbasert ekspertise i miljøpolitiske beslutningsprosesser. Dette er publisert i fagboken Parlamentets natur.

Ketil Skogen er sosiolog og forsker ved Norsk institutt for naturforskning. Han har forsket på konflikter rundt naturvern og utnyttelse av naturressurser, ikke minst forvaltning av store rovdyr. Skogen har studert slike konflikter i lys av klasseforhold og sosiale endringsprosesser. Han har tidligere arbeidet ved NOVA og forsket da på ungdom og klassekulturer.

Audun Ruud, seniorforsker, Norsk institutt for naturforskning, er utdannet siviløkonom og har en doktorgrad i statsvitenskap. Han har publisert mye rundt politisk styring, iverksetting, strategisk adferd og deltakelse spesielt knyttet til bærekraftig utvikling, energi- og miljøpolitikk og praksis.

Olve Krange er sosiolog og seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning. Hans forskning dreier seg for det meste om konfliktene som kjennetegner bruk og forvaltning av norsk natur. Holdninger til store rovdyr og rovdyrkonflikter har vært sentrale tema. Krange har tolket slike konflikter i sammenheng med et bredere spekter av motsetningsforhold, og i lyset av sosiale endringsprosesser.