Grep om fortiden (Heftet)

Perspektiver og metoder i idéhistorie

Forfatter:

Ellen Krefting, Espen Schaanning og Reidar Aasgaard (red.)

Legg i ønskeliste

Forfatter: , og
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 304
Forlag: Cappelen Damm Akademisk
Språk/målform: Bokmål
ISBN: 9788202565282
Kategori: Idéhistorie og Historie, religion og filosofi
Fag: Idéhistorie
Nivå: Akademisk
Om utgivelsen Grep om fortiden

Grep om fortiden gir en grundig introduksjon i måter å arbeide idéhistorisk på: Hvordan kan vi forstå og forklare hva mennesker tenkte før i tiden? Hva gjør vi for å komme på sporet av endringer i forestillinger, holdninger og mentaliteter?

Boken presenterer de mest sentrale perspektivene og metodene som benyttes av idéhistorisk orienterte forskere i Norge i dag, og viser hvordan disse brukes til å belyse ulike idéhistoriske temaer. For første gang på norsk får vi dermed en omfattende oversikt over hvordan idéhistorie faktisk praktiseres.

Kapitlene tar blant annet for seg de teoretiske perspektivene til tenkere som Michel Foucault og Quentin Skinner, nye digitale metoder, forskningsfeltet global idéhistorie, ny forskning om middelalderteologers kjønnsmetaforer, hva ettertiden har tenkt om antikken, og hvordan nazismen preget hverdagsspråket på 1930-tallet. Boken har også et eget kapittel om idéhistoriefagets historie i Norge.

Grep om fortiden er skrevet for studenter i idéhistorie og beslektede fag, og for alle andre som er interessert i fortidens tenkning og vår tids tolkninger av den.

Til toppen

Andre aktuelle titler

Innholdsfortegnelse
Forfatter(e)

Ellen Krefting (f. 1968) har doktorgrad i idéhistorie fra Universitetet i Oslo, og er professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), Universitetet i Oslo. Krefting har utgitt en lang rekke artikler og bøker, særlig om tekster, tenkning, politikk og offentlighet i 1600- og 1700-tallets Frankrike og Danmark-Norge.

Espen Schaanning (f. 1955) er professor i idéhistorie ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), Universitetet i Oslo. Han har doktorgrad i filosofi fra Frankrike og doktorgrad i idéhistorie fra Universitetet i Oslo. Schaanning har skrevet en rekke artikler og bøker om ulike idéhistoriske emner og er særlig kjent for arbeidene sine om Michel Foucault og straffetenkningens historie.
Reidar Aasgaard (f. 1955) har vært professor i idéhistorie ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), Universitetet i Oslo siden 2009. Han har doktorgrad i teologi fra Universitetet i Oslo, samt kompetanse på antikkens språk. Aasgaard har forfattet bøker og artikler om Det nye testamentet, senantikk kristendom, barndommens historie og Bob Dylan, redigert internasjonale antologier og publisert flere oversettelser av greske og latinske tekster på norsk.
Kristin B. Aavitsland (f. 1967) har doktorgrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo og er professor i middelalderkultur ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo. Hun har arbeidet med visuell kultur, bilder og bildespråk i europeisk og skandinavisk middelalder og tidlig nytid samt med kunsthistoriens og kulturminnevernets historie i Norge. Hun har forfattet to bøker, publisert en lang rekke artikler og redigert flere vitenskapelige antologier.
Christine Amadou (f. 1958) er førsteamanuensis i idéhistorie ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), Universitetet i Oslo. Amadou har antikken og senantikken som forskningsfelt, og har skrevet doktorgradsavhandling (2006) om bysantinsk hagiografi. De siste årene har hun også arbeidet med antikkresepsjon og oversettelseshistorie.
Vidar Enebakk (f. 1971) har hovedfag i idéhistorie og doktorgrad i vitenskapsteori og vitenskapsstudier (2005) fra Universitetet i Oslo. Han har vært postdoktor og forsker ved Forum for universitets- og vitenskapshistorie fra 2005 til 2012 og førstekonservator ved Norsk Teknisk Museum i to år, og er siden 2015 sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for humaniora og samfunnsvitenskap (NESH). Han er også redaktør for Nytt Norsk Tidsskrift.
Line Cecilie Engh (f. 1969) har doktorgrad i idéhistorie fra Universitetet i Oslo med en avhandling om brudemystikken hos Bernard av Clairvaux. Hun er for tiden gjesteforsker ved Det norske institutt i Roma. Her forsker hun på pavenes bruk av kvinnelig metaforikk i middelalderen. Hennes publikasjoner fokuserer på kjønn, mystikk, hermeneutikk, retorikk, metaforer og kognisjon i latinske kloster- og kirketekster.
Unn Falkeid (f. 1966) har doktorgrad i italiensk og er siden 2017 professor i idéhistorie ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) i Oslo. Hun har utgitt en serie bøker og vitenskapelige artikler om temaer fra tidligmoderne europeisk kunnskapshistorie. Hun har vært gjesteforeleser ved en rekke universiteter, gjesteprofessor ved Yale University og akademiforsker ved Det Kungliga Vitterhetsakademien.
Nils Gilje (f. 1947) har doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Bergen, og er for tiden forsker ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har tidligere vært professor ved Senter for vitenskapsteori og Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Gilje har skrevet en lang rekke artikler og bøker om idé- og kulturhistoriske emner. Han har særlig arbeidet med 1500- og 1600-tallets idéhistorie, blant annet en bok om hekseprosessene i Bergen.
Anne Helness (f. 1961) har hovedfag i idéhistorie fra Universitetet i Oslo. Hun har vært ansatt som universitetslektor i faget ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) siden 2006. Hun har blant annet forsket på og skrevet artikler om reiseskildringer. Hun er særlig interessert i hvordan reiseskildringer uttrykker de reisendes verdensbilde, men også hvordan skildringene produserer ny kunnskap som endrer dette bildet.
Helge Jordheim (f. 1971) er professor i kulturhistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), Universitetet i Oslo, og professor II i tysk ved Institutt for språk og litteratur, NTNU. Han har vært gjesteprofessor blant annet i Frankrike og USA. Jordheim har bakgrunn fra tysk litteratur og idéhistorie, med fokus på 1700-tallet, og har arbeidet med begrepshistorie og tidens kulturhistorie. Han har publisert en rekke bøker og artikler.
Thomas Krogh (f. 1946) er professor emeritus ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), Universitetet i Oslo, der han har vært ansatt ved idéhistorie siden 1991. Han tok doktorgraden på en avhandling om Kant i 1983. Produksjonen hans omfatter bøker og artikler om Frankfurterskolen, teknologifilosofi, tidsteori og historisk metodelære samt ulike tema fra moderne politisk idéhistorie.
Mats Malm (f. 1964) er professor i litteraturvitenskap ved Göteborgs universitet. Han har primært forsket på overføringer av idéer og tekster, særlig på hvordan antikken blir brukt i middelalderens og det tidligmoderne Norden. Han er leder for Litteraturbanken.se, som samler inn utgaver av svensk litteratur og legger til rette for bruk av digitale forskningsmetoder på slikt materiale. Han er tidligere formann for Digital humaniora i Norden.

Thor Inge Rørvik (f. 1962) har vært universitetslektor i idéhistorie ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK), Universitetet i Oslo, siden 2002. Rørvik har skrevet en rekke artikler om ulike emner med hovedvekt på norsk idéhistorie, universitetshistorie og rettshistorie. Han har arbeidet med filosofiens historie og blant annet forfattet en bok om examen philosophicum i Norge.

Ellen Schrumpf (f. 1948) har doktorgrad i historie fra Universitetet i Oslo og arbeider som professor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, der hun er programkoordinator og underviser ved Master i kulturstudier. Doktorgradsavhandlingen hennes tok for seg barnearbeid i norsk industri på 1800-tallet. Schrumpf har skrevet bøker og en rekke artikler om barndomshistoriske og kulturhistoriske emner.
John Ødemark (f. 1966) er førsteamanuensis i tidligmoderne kulturhistorie og kulturmøter ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), Universitetet i Oslo. Han har særlig publisert om kunnskapshistorie og vitenskapsteori, kulturmøter mellom Europa og det indianske Amerika og oversettelse i kunnskapsteoretiske sammenhenger. Han disputerte i 2010 med en avhandling om Giambattista Vico og kulturoversettelsens historie og teori.