| Forfatter: | Aksel Tjora |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2013 |
| Antall sider: | 312 |
| Forlag: | Cappelen Damm Akademisk |
| Språk/målform: | Bokmål |
| ISBN: | 9788202422219 |
| Kategori: | Statsvitenskap , Sosiologi , Estetiske fag , Sosialantropologi og Samfunnsfag |
| Fag: | Estetiske fag, Samfunnsfag, Sosialantropologi, Sosiologi, Statsvitenskap |
| Nivå: | Akademisk |
Ulike former for festivaler har blitt tunge elementer i det norske kulturlivet. Stadig flere festivaler omfatter stadig flere kulturelle arrangementer, besøkende og lokalsamfunn, og det synes åpenbart at festivalene har fått stor betydning for folkeliv, identitet og aktivitet i by og bygd og for et vell av kulturuttrykk. I denne boka undersøkes festivalfenomenet av en rekke forskere innenfor samfunnsvitenskap og humaniora.
Festival! inneholder nyanserte analyser av festivalenes betydning for blant annet sosiale fellesskap, kulturelle opplevelser, lokal og etnisk identitet, tradisjon og historie, stedsutvikling og stolthet, næringsutvikling og økonomi. Boka argumenterer for at festivalene både er viktige hendelser på flere nivåer og kan brukes for å forstå mer generelle aspekter ved sosialt liv. Det er derfor mye å lære fra festivalfeltet, som kan komme både festivaler og samfunnet ellers til gode.
Boka er aktuell for studenter og forskere innenfor kulturfeltet, for kulturpolitikere og kulturarbeidere lokalt og sentralt, og for festivalentusiaster og kulturinteresserte for øvrig.
«Dette er seriøs festivallektyre [...] for alle dem som insisterer på festivalformatets uforklarlige magi tilbyr denne boka en god forklaring. I verste fall sitter du igjen med en haug raske festivalfakta du kan imponere med i ølkøen.»
Hanna Stoltenberg, Aftenposten K Juli/august 2013«Vi blir introdusert for perspektiver på festivaler som kulturmarkeringer, og festivaler som åsteder for sosialt engasjement og miljøfokus. Det er med andre ord lite rølp og mye budsjetter og organiseringsutfordringer. Dermed ikke sagt at det er en dårlig bok. Tvert imot er det to årsaker til at denne antologien er leseverdig. For det første, i løpet av 15 kapitler, får vi en tydelig bekreftelse på hvorfor festivaler kan forsvares som et sosiologisk studieobjekt. [... ] For det andre er boken relativt jevn med tanke på bidragenes kvalitet. Flere av kapitlene er dessuten skrevet av folk som faktisk har hatt arrangøransvar eller på andre måter er direkte involvert i festivaldrift (en annen positiv overraskelse).»
Hans Erik Næss, Sosiologi i dag 1/2014«Selv har jeg argumentert for en mer "akademisk-skolert" tilnærming til omtalen av populærmusikkfeltet i mediene. Her får jeg tilbake i bøtter og spann. [...] Likevel burde den være noe å ta med seg på stranden i sommer for alle kulturarbeidere, journalister, studenter på nordre Blindern eller lignende, politikere, lokale næringslivsledere og ikke minst musikkinteresserte.»
Knut Schreiner, Morgenbladet 28. juni 2013«For første gong har vi ein inngåande analyse av festivalfenomenet. Boka er interessant for både bransjen og festivalgjengarane sjølve. [...] Styrken ved prosjektet er at dei mange bidraga representerer Festival-Noreg i stor breidd, og at mykje byggjer på såkalla deltakande observasjon.»
Jan H. Landro, Dag og tid, 14. juni 2013«Det er bra at det har kommet en bok som tar festivalfenomenet på alvor [...] Festivaler har virkninger på en rekke nivåer, og det vil være interessant å se nærmere på hvordan musikkfestivaler påvirker måten både arrangører, artister, plateselskap, musikkdistributører og journalister arbeider på. Forhåpentlig kommer det etter hvert egne festivalbøker innenfor ulike kulturområder, det være seg teater,film og litteratur så vel som musikk.
Yngvar Kjus, Studia Musicologica Norvegica 2013«Slik jeg oppfatter det, lykkes Tjora og hans medforfattere i all hovedsak godt med å synliggjøre et interessant og mangfoldig festivalforskningsfelt, noe som forhåpentligvis bør være til nytte for både studenter og andre forskere som interesserer seg for temaet.»
Heidi Stavrum, Tidsskrift for samfunnsforskning 3/2014Aksel Tjora er professor i sosiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og leder av arbeidsfellesskapet Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim. Han arbeider særlig med interaksjonsstudier og studier av fellesskap i organisasjoner og i offentlige rom, ofte i forbindelse med teknologiske endringer, og han har også jobbet mye med utvikling av kvalitative forskningsmetoder.
Olaf Aagedal er professor i kultursosiologi og forsker ved forskningsstiftelsen Kirkeforskning (KIFO). Han har særlig forsket på bruken av symboler og ritualer, og han har utgitt bøker og artikler om offentlige hendelser som nasjonaldager, festivaler, jubileer og minnemarkeringer.
Arve Hjelseth er dr.polit i sosiologi og førsteamanuensis i idrettssosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Han er mag.art (sosiologi) fra Universitetet i Oslo og dr.polit (sosiologi) fra Universitetet i Bergen. Han har arbeidet mest med temaer knyttet til kommersialiseringsprosesser i idretten, samt studier av idretts- og kulturpublikum.
Kirsti Mathiesen Hjemdahl er etnolog og seniorforsker ved Agderforskning i Kristiansand. Her har hun ledet satsingen på kultur og næring siden 2005. De siste årene har hun dessuten hatt en bistilling på reiselivsstudiet ved Universitetet i Agder.
Hjemdahl tok doktorgrad på nordiske temaparker og post.dok på politiske plasser i endring i Kroatia og Sør-Afrika ved Universitetet i Bergen. De siste årene har hun ledet næringsklyngen Arena USUS, som for tiden består av 75 bedrifter innen kultur- og opplevelsesnæringen, i tillegg til å være prosjektleder for innovasjonsprogrammet VRI-Agder sin særskilte satsing innen kultur.
Daniel Nordgård er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, hvor han forsker og underviser innen musikk, digitalisering og musikkindustri. Nordgård jobber med nasjonal og internasjonal musikkbransje og endringer i kjølvannet av digitaliseringsprosessen.
Bente Ovedie Skogvang har doktorgrad fra Norges idrettshøgskole (2006) og jobber som førsteamanuensis ved Avdeling for folkehelsefag, Institutt for idrett og kroppsøving ved Høgskolen i Innlandet. Hun underviser i sosiologi og samfunnsvitenskapelige emner, folkehelsefag, vitenskapsteori og forskningsmetode, friluftsliv og fysisk aktivitet for funksjonshemmede. Skogvang er leder av forskningsprosjektet «Identitetsbygging og fellesskap gjennom friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet på Riddu Riddu-festivalen» der fokus er satt på fysisk aktivitet blant samer og andre urfolk. Tidligere har hun ledet prosjektet «Daglig fysisk aktivitet og kosthold i grunnskolen», der fysisk aktivitet og friluftsliv blant elever i barne- og ungdomsskolen ble studert. Skogvang er i dag medlem av styringsgruppa for det internasjonale NORCORP-støttede prosjektet «Scandinavian women’s football goes global» og forsker på migrasjon av kvinnelige fotballspillere.
Oddveig Storstad er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og har en doktorgrad i sosiologi fra samme universitet. Hun har tidligere jobbet som forsker ved Ruralis og NIBIO, og har spesielt jobbet med sosiologiske problemstillinger knyttet til mat, landbruk og forbruk. Hun var med å utvikle undersøkelsen Trender i norsk landbruk som hun også ledet i flere år. Storstad har jobbet på prosjekter om dyretragedier og helse, miljø og sikkerhet i landbruket. Hun jobber i dag med forskning på ungdom, demokrati og medborgerskap og er nasjonal koordinator for den internasjonale demokratiundersøkelsen International Civic and Citizenship Education Study (ICCS).
Mariann Villa er førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU og forsker ved Norsk senter for bygdeforskning. Hennes forskning har hovedsakelig omfattet bygdeutvikling og bosetning/mobilitet, fritidsbefolkning, bygdeimage og lokalt kulturliv.
