Fenomener i intensivsykepleie (Heftet)

Forfatter:

Sven-Tore Dreyer Fredriksen og Kristin Halvorsen (red.)

Legg i ønskeliste

Forfatter: og
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2017
Antall sider: 272
Forlag: Cappelen Damm Akademisk
Språk/målform: Bokmål
ISBN: 9788202423001
Kategori: Helse- og sosialfag , Helsefag , Sykepleiefag og Sosial- og omsorgsfag
Fag: Helsefag, Sosial- og omsorgsfag, Sykepleiefag
Nivå: Akademisk
Om utgivelsen Fenomener i intensivsykepleie

Fenomener i intensivsykepleie handler om intensivpasienters situasjon og erfaringer, og drøfter de utfordringene pasienter, pårørende og sykepleiere møter i intensivsituasjoner.

Boken viser hvordan intensivsykepleie også har aktualitet utenfor sykehus, blant annet i hjemmet og i sykehjem. Forskningen gir ny kunnskap og innspill til håndtering av pasientsituasjoner, ressursfordeling og beslutningsprosesser.

Fenomener i intensivsykepleie er skrevet for studenter, forskere, veiledere og undervisere. Den er også aktuell og nyttig for helsepersonell og ansatte både innen spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Til toppen

Andre aktuelle titler

Innholdsfortegnelse
Forfatter(e)
Sven-Tore Dreyer Fredriksen er utdannet sykepleier (1980), spesialsykepleier og sykepleiepedagog. Han har hovedfag i helsefag (1998), og er DrPH i folkehelsevitenskap ved Nordisk høyskole for folkehelsevitenskap i Göteborg (2011). Dreyer Fredriksen er ansatt som førsteamanuensis ved Norges arktiske universitet, Universitetet i Tromsø og i en bistilling ved Profesjonskolen ved NORD universitet i Bodø. Han har tidligere lang erfaring som klinisk sykepleier og høgskolelærer og lektor ved flere sykepleierutdanninger i Norge. Han har publisert vitenskapelige artikler innenfor de tre forskningsområdene pasienter i intensivkontekst, omsorg i kommunehelsetjeneste og sykepleiepraksis.
Kristin Halvorsen er intensivsykepleier og ph.d. Hun er ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Hovedarbeidsområdene hennes er forskning, veiledning og undervisning. I 2009 disputerte Halvorsen med avhandlingen «Bedside priorities in intensive care. Value choices and considerations. A qualitative study». I etterkant av doktorarbeidet har Halvorsen jobbet med forskning knyttet til etiske spørsmål i behandling og sykepleie til alvorlig KOLS-syke pasienter. Særlig har fokus vært på medbestemmelse, omsorg ved livets slutt og kvinners erfaringer med å leve med KOLS. Halvorsen forsker på oppfølging av tidligere intensivpasienter og etterlatte, samt ernæringsproblematikk knyttet til eldre pasienter. Halvorsen er engasjert i flere verv innen helsetjenesten, blant annet i klinisk etikk komite (KEK).

Elin Margrethe Aasen er sykepleier og dr.polit. fra Universitet i Bergen. Hun er ansatt som dekan ved Avdeling for helsefag, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Ålesund. Hun har erfaring som dialysesykepleier. Aasen har forsket på pasientmedvirkning i dialyseavdelinger og er opptatt av informantenes fortellinger, diskursen, praksisen og etikken i fortellingene.

Anne Dreyer er utdannet sykepleier og har hovedfag i sykepleievitenskap med hovedoppgaven: Familien i intensivavdelingen - Opplevelser knyttet til det å være pårørende til respiratorpasienten som er under lindrende og sederende behandling (Universitetet i Oslo 2003). Hun er ph.d. med avhendlingen: End of life decision making in nursing homes. A qualitative study (Universitetet i Oslo, Senter for medisinsk etikk (SME), 2012).
Dreyer har rundt 15 års klinisk erfaring fra barneavdeling, sykehjem og helsestasjonsarbeid i Nepal. Gjennom 20 år arbeidet hun med undervisning og veiledning i praksis ved bachelorgradsutdanning i sykepleie, samt som fagkoordinator, kullansvarlig og studieleder.
I dag er Dreyer ansatt som studieleder ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Hun har ansvar for bachelorutdanning innen prehospitalt- og paramedic-arbeid samt videreutdanningene og mastergradene innen anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon-, kardiologi- og kreftsykepleie.

Pia Dreyer er intensivsykepleier med diplomutdannelse, cand.cur. og ph.d. Hun er ansatt som klinisk sykepleiespesialist og lektor ved Operasjon og Intensiv Syd avdeling ved Aarhus Universitetshospital og Aarhus Universitet i Danmark. Hun arbeider med forskning og utvikling innenfor området intensiv- og hjemmerespiratorbehandling. I mer enn 20 år har Dreyer arbeidet med etableringen og utviklingen av hjemmerespiratorbehandlingen i Danmark. Innen forskning er kvalitativ forskning hennes store interessefelt, herunder fenomenologi og hermeneutik, narrativer, tekst og fortolkning.

Professor Eva Gjengedal (f. 1951) er utdannet sykepleier, har videreutdanning i intensivsykepleie og er cand.polit. Gjengedal er dr. polit fra Universitetet i Bergen (1994) hvor hun nå er ansatt som professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Gjengedal har også en deltidsstilling som professor ved Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde. Hennes forskning er blant annet knyttet til akutt og kritisk syke. Gjengedal er medredaktør av flere fagbøker og medforfatter av en rekke internasjonale publikasjoner.

Reidun Hov er utdannet sykepleier og er ph.d. i sykepleievitenskap ved Karlstads universitet i Sverige. Hun er engasjert som leder for paraplyprosjektet «Trygg lindrende omsorg i hjemmet» ved Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune. Prosjektet omfatter flere forsknings- og utviklingsprosjekter innen lindrende (palliativ) omsorg. Hov var tidligere ansatt som førsteamanuensis og instituttleder ved Høgskolen i Hedmark, Institutt for sykepleie, Avdeling for folkehelsefag, Elverum.

Professor Sevald Høye (f.1950) er utdannet sykepleier (1975), intensivsykepleier (1978), tok lærerlinjen ved Norges Sykepleierhøgskole (1980) og embetseksamen i sykepleievitenskap (1991). Han er ph.d. med avhandlingen The strength of cultural diversity – The perspectives of family members and nurses on their encounters in intensive care units UiStavanger (2009). Høye har tidligere arbeidet innen klinisk sykepleie ved neurokirurgisk avdeling, Rikshospitalet (1975-1979). Siden 1980 har han vært ansatt som høgskolelektor og førsteamanuensis, og som dekan ved sykepleierutdanningen Høgskolen i Hedmark, Elverum (1994-2000). Høye har forsket og publisert vitenskapelige artikler innen intensivsykepleie, flerkulturalitet, pårørende og hjemmesykepleie. For tiden deltar han i et internasjonalt forskningsprosjekt om Life circumstances, health status and professional development among nursing students in Indonesia and Scandinavia, samt i forskning på palliativ omsorg og kunnskapsbasert praksis.

Jonas Karlsson er intensivsykepleier, fil.mag i vårdpedagogik og stipendiat innen vårdvetenskap ved Högskolan i Borås og Linnéuniversitet i Växjö. Han har erfaring som spesialsykepleier både fra Sverige og Norge, samt vært kursansvarlig og undervist ved spesialutdanningen i intensivsykepleie ved Högskolan i Borås og ved Hallands Sjukhus Varberg. I de senere årene har han kombinert arbeidet innen utdanningen med klinisk arbeid som intensivsykepleier, og hatt ansvar for utdanning og utvikling ved intensivavdelingen ved Hallands Sjukhus Varberg.
Karlssons doktorgradsprosjekt ligger innenfor feltet som forsker på mennesker som får behandling og omsorg innenfor høyteknologiske miljøer. Spesielt studerer han pasienter som blir overført mellom intensivavdelinger eller institusjoner, utfra både et pasient-, pårørende- og profesjonsperspektiv.

Ranveig Lind er utdannet sykepleier og intensivsykepleier, og er ph.d. Hun er ansatt som førsteamanuensis ved UiT, Norges arktiske universitet i Tromsø og som forskningssykepleier ved intensivavdelingen, Universitetssykehuset Nord Norge (UNN). Lind har lang erfaring fra intensivavdeling, både som intensivsykepleier og som leder. Hun har også ledet intensivsykepleiernes lokallag i Troms og vært styremedlem i landsstyret (NSFLIS). Linds forskningsfelt er rettet mot pårørende i intensivavdelinger. I sin doktorgrad undersøkte hun etterlatte familiers erfaringer med medvirkning i beslutningsprosessen når intensivbehandling ble avsluttet. Funn fra denne studien følges nå opp i et nytt forskningsprosjekt innen klinisk intensivpraksis.

Professor Berit Lindahl er utdannet intensivsykepleier. Hun er ansatt som professor ved Högskolan i Borås, Akademin för vård, arbetsliv och välfärd, i Sverige. Hun er også ansatt som gjesteprofessor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Avdeling for helsefag i Ålesund.
Ved Högskolan i Borås og Akademin för vård, arbetsliv och välfärd i Borås, underviser Lindahl ved sykepleierutdanningens grunn- og videreutdanninger, og arbeider med utvikling av et forskerutdanningsprogram. Som gjesteprofessor ved NTNU er hun knyttet til spesialutdanningen av intensiv-, anestesi- og operasjonssykepleiere.
Arenaen, stedet og rommet der behandling, pleie og omsorg forgår er sentralt for Lindahls interesseområde. Forskningen er for en stor del knyttet til hjemmerespiratorbehandling. Spesielt forsker hun på livssituasjonen og dagliglivet til barn, unge og voksne som får langvarig behandling med respirator hjemme. Hun forsker også på intensivrommet og betydningen av rommets utforming for pasientene, deres velbefinnende og bedringsprosess. Hennes metodologiske kompetansen ligger først og fremst innenfor kvalitative forskningsmetoder.

Finn Nortvedt er utdannet sykepleier og sykepleielærer ved Norges sykepleierhøyskole (1985), og han er dr.phil.(2006). Avhandlingen er basert på forskning på fantomsmerter etter amputasjoner og ryggmargskader.
Nortvedt er ansatt som dosent ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Høyskolen i Oslo og Akershus. Han var fra 1990 til 2006 ansatt ved sykepleierutdanningen, Høyskolen i Buskerud og ved Høgskolen i Vestfold fra 1985-1990. Faglige publikasjoner er i hovedsak knyttet til bøker og artikler om smerter og smertebehandling. Nortvedt har også vært redaktør og bidratt som forfatter i flere andre bøker.

Sissel Lisa Storli er utdannet sykepleier, intensivsykepleier og kandidat i sykepleievitenskap, og hun er ph.d. Storli er ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Gjennom mange år har hun vært opptatt av pasientperspektivet i intensivsykepleien. På 1990-tallet deltok hun i de første utviklingsprosjektene med bruk av dagbøker til pasienter. Storlis doktorgradsavhandling “Living with experiences and memories from Intensive Care” (2007) utforsket pasienters erfaringer og minner fra forløp med intensivbehandling. Avhandlingen ga blant annet innsikt i dagbokens betydning for pasienten i ettertid. Storli har ledet arbeid med nasjonale anbefalinger for dagbokskriving. Hun har, sammen med andre nordiske forskere, publisert artikler innenfor dette området. For tiden deltar Storli i planlegging av nye studier om oppfølging av pasienter og deres pårørende.