| Forfatter: | Jørn Øyrehagen Sunde og Brage Thunestvedt Hatløy |
| Innbinding: | Innbundet |
| Utgivelsesår: | 2022 |
| Antall sider: | 374 |
| Forlag: | Cappelen Damm Akademisk |
| Språk/målform: | Bokmål |
| ISBN: | 9788202738457 |
| Kategori: | Historie |
| Fag: | Historie |
| Nivå: | Akademisk |
Eidsivatinget ble ifølge sagaen satt på Eidsvoll i år 1022 av Olav 2 Haraldsson, bedre kjent som Olav den hellige. Eidsivatinget var ett av fire lagting i Norge, og ble holdt på Eidsvoll frem til 1620. De norske lagtingene fra mellomalderen ble avskaffet i 1797, men etablert på nytt i 1887, og Eidsivating har siden den gang vært en av de norske appelldomstolene.
Går det en linje fra det middelalderske tinget til det moderne lagtinget i Norge i dag? Spørsmålet blir i denne boken utforsket gjennom en rekke bidrag som til sammen dekker 1000 år av norsk rettshistorie. Tingtradisjonen blir ført fra tidlig middelalder til den blir en sentral del av det norske styringssystemet i høymiddelalderen. Den beholdt sin posisjon i flere hundre år for deretter å bli gravis nedbygget fra 1600- og særlig på 1700-tallet. Fra 1814 fikk tingtradisjonen langsomt en renessanse, men med ganske andre funksjoner og former enn i middelalderen. I møte med en digital hverdag vil nye forandringer komme, og tingtradisjonens historie kan spille inn i utformingen av tingets framtid.
Professor ved Institutt for offentleg rett, Universitetet i Oslo. Han er leder for forskergruppa for rettskultur og forskningsleder ved museet Baroniet i Rosendal. Han publiserte Speculum legal og Den juridiske komedien i 2005 og 2007. I tidsrommet 2006 til 2014 har han redigert Rettstekster i mellomalderen, Dekalogen, Rendezvous og European Legal Cultures og Constitutionalism before 1789.
Brage Thunestvedt Hatløy (f. 1992) er postdoktor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hans primære forskingsfelt er norsk rett i mellomalderen, som utgjer kjernen i ei vidare forskingsinteresse for norsk rettshistorie og komparativ rettshistorie i Europa.
Morten Goodwin (f. 1980) er professor i informatikk ved Universitetet i Agder, med spesialisering i kunstig intelligens og dype nevrale nettverk. Han er aktiv både med grunnforskning og anvendt forskning for landbruk, akvakultur, kulturproduksjon, utdanning, helse, industriell optimalisering, naturlig språkbehandling og anbefalingsmotorer. Han er spesielt glad i å formidle som skribent, debattant og offentlig foredragsholder, med fokus på muligheter for kunstig intelligens og å avmystifisere sitt forskningsfelt.
Marthe Hommerstad (f. 1975) er ph.d. i historie fra Universitetet i Oslo. Hun er seksjonsleder ved Norsk lokalhistorisk institutt, Nasjonalbiblioteket, og var tidligere seniorrådgiver ved Stortingsarkivet. Hun har forsket og formidlet om norsk politisk historie på 1800-tallet, samt kjønn- og rettshistorie, med vekt på folkelig deltakelse og demokratiutvikling i det lange 1800-tallet.
Else Mundal er professor emerita i norrøn filologi ved Universitetet i Bergen. Ho har publisert arbeid om norrøn litteratur, språk og kulturhistorie. Innanfor norrøn kulturhistorie har kvinnehistorie vore eit sentralt forskingsfelt, like eins norrøne lover og norrøn mytologi og religion.
John Ragnar Myking (f. 1945) er professor emeritus i historie ved Høgskulen på Vestlandet, der han underviste ved lærarutdanninga. Han har særleg arbeidd med eldre norsk og europeisk agrarhistorie og har bidrege til fleire lokal- og regionshistoriske verk.
Magne Njåstad (f. 1962), professor i senmiddelalder- og tidlig moderne historie ved Institutt for historiske og klassiske studier, NTNU. Han har særlig jobbet med lokalhistorie, politisk historie og sosialhistorie, samt tidlig moderne kunnskapshistorie.
Erik Opsahl (f. 1960) er professor i historie ved NTNU. Han arbeider særlig med statsutvikling, politisk kultur, aristokrati, identiteter og lojaliteter i Norden og Nord-Europa i seinmiddelalder og tidlig-moderne tid. Han har publisert flere bøker og en rekke artikler.
Hilde Sandvik, født 1959, er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Hun har spesielt forsket på tidlig moderne historie, med vekt på kvinnehistorie og sosialhistorie. Hun ledet prosjektet Demokratisk teori-historisk praksis, forutsetninger for folkestyre og har deltatt i flere av prosjektene i forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014.
Alexandra Sanmark (f. 1970) er professor ved University of the Highlands and Islands i Skottland. Hennes forskningsintresser gjelder frem for alt vikingtid og middelalder i Skandinavia og Nordatlanteren. Hun har publisert flere bøker om vikingtiden, lag- og tingsplasser samt kristiningen av Skandinavia.
Olof Sundqvist (f. 1959) er professor i religionshistorie ved Institutionen för etnologi, religionshistoria och genusvetenskap, Stockholms Universitet. Han har arbeidet med religiøs herskerideologi i det førkristne Norden, kultplasser og kultledere, samt religionsmøter i forhistoriens Europa. Han har skrevet bøkene Freyr’s Offspring (2002), Oden och Mithraskulten (sammen med Anders Kaliff) (2004), Kultledare i fornskandinavisk religion (2007) og An Arena for Higher Powers (2016).
Miriam Tveit er Førsteamanuensis i historie ved Nord universitet, Bodø. Hun arbeider med skandinavisk og europeisk middelalderrett, særlig prosesser og politikk rundt lovgivning. Tveit har publisert flere artikler om ulike sosiale gruppers rettigheter i Skandinavia, og om utviklingen av regionale rettssystem i norsk middelalder. Hun har også redigert flere bøker om europeiske sentrum - periferiforhold i middelalderen.
Randi Bjørshol Wærdahl er professor i middelalderhistorie ved Institutt for historiske og klassiske studier, NTNU. Hennes fagområde er norsk og nordisk middelalderhistorie, med kvinners politiske og økonomiske handlingsrom og forbindelsene mellom Norge og skattlandene som forskningsområder.
