| Forfatter: | Knut Dørum , Øyvind Tønnesson og Ralph Henk Vaags |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2021 |
| Forlag: | Cappelen Damm Akademisk |
| Språk/målform: | Bokmål |
| ISBN: | 9788202700546 |
| Kategori: | Historie og Historie, religion og filosofi |
| Fag: | Historie |
| Nivå: | Akademisk |
Debatten om hva «1968» var, og om hva som det året ledet til protest, opprør eller ‘revolusjon’, har medført at "1968" blir brukt som både et positivt og et negativt ladet symbol og referansepunkt. Arven etter 1968 kaster lys over viktige sider ved virkningshistorien til 1968-fenomenet, blant annet innefor politikk, kunst, litteratur, pedagogikk, feminisme, kristedom og filosofi. Hovedfokuset er på Norge, men også andre land som USA, Frankrike og Tyskland drøftes. De ulike kapitlene får fram både intenderte og uintenderte konsekvenser av 1968-opprøret innenfor de ulike samfunnsområdene.
Knut Dørum er professor i historie ved Universitetet i Agder. I senere år har hans virkefelt i stor grad vært innenfor tidlig moderne og moderne politisk historie. Dørum har vært med i Demokratiprosjektet ved Universitetet i Oslo, og står bak en rekke publikasjoner om folkelig politisk kultur og demokratiutvikling.
Øyvind Tønnesson, født 1963, er førsteamanuensis i internasjonal historie ved Universitetet i Agder. Han har en ph.d. fra Universitetet i Oslo 2013 med avhandlingen With Christian L. Lange as a Prism: A Study of Transnational Peace Politics, 1899-1919. Han arbeidet i flere år ved Høgskolen i Lillehammers studieprogrammer i samtidshistorie og internasjonale studier og har skrevet artikler om fredssak og internasjonalisme.
Frida Forsgren er førsteamanuensis i kunsthistorie ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder.
Anne Kalvig, født 1972, er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun har særlig arbeidet med samtidsspiritualitetens ulike former, og hvordan religion inngår i dynamiske vekselspill med andre deler av kulturen. Tema for forskningen har blant annet vært spiritisme, sjamanisme, alternativ terapi, religion og media, kjønn og makt. I 2020-2024 leder hun et NFR-prosjekt om hvorfor det er en kulturell og spirituell etterspørsel etter vikinger og norrøn fortid i vår samtid, og hvordan dette henger sammen med økokrise.
Pål Repstad (f. 1947) er professor i religionssosiologi ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, Universitetet i Agder. Sentralt forskningsfelt er endringer i norsk og nordisk religiøsitet. Repstad har utgitt en rekke fagbøker og lærebøker og er æresdoktor ved Uppsala universitet.
