| Forfatter: | Knut Dørum , Øyvind Tønnesson og Ralph Henk Vaags |
| Innbinding: | Heftet |
| Utgivelsesår: | 2021 |
| Antall sider: | 368 |
| Forlag: | Cappelen Damm Akademisk |
| Språk/målform: | Bokmål |
| ISBN: | 9788202700546 |
| Kategori: | Historie og Historie, religion og filosofi |
| Fag: | Historie |
| Nivå: | Akademisk |
Arven etter 1968 tilbyr en ny og tverrfaglig analyse av det lange 1968-opprøret, og drøfter virkningene av opprøret på politikk, samfunnsliv, filosofi, kunst, medier, litteratur, religion og pedagogikk fram til 2021.
1968-opprøret begynte rundt 1960, vedvarte inn i 1970- og 80-årene, og preger fortsatt samfunnsliv og tenkning over store deler av verden. I boka dominerer det norske perspektivet, men også USA, Frankrike og Tyskland er grundig analysert i egne kapitler.
Tidligere framstillinger av 1968 har i for stor grad vært dominert av rene historiefaglige perspektiver og norsk-nasjonale rammer. I tillegg har analysene sjelden tematisert den lange virkningshistorien av protestbevegelsene og motkulturene som fylte opprøret. Arven etter 1968 bøter på disse manglene, og gir dermed ny kunnskap om et opprør som i dag har fått en rekke arvtakere. Det gjelder #metoo-bevegelsen, «klimabrølet», miljøene bak #BlackLivesMatter, i tillegg til identitetspolitikken i regi av nye trossamfunn, etniske minoriteter, transpersoner og queer-bevegelsen.
«De faglige og fagteoretiske dypdykkene som foretas i boka, gjør den ytterst lesverdig. Flerfagligheten er dermed en styrke. I sum gir den godt bilde av hvordan ulike felt av av det norske samfunnet ble farget av internasjonale hendelser og strømdrag. Tekstbidragene er hver for seg grundige og gode.»
Ole Kallelid, Utdanning 14/2021«Med utgangspunkt i et tverrfaglig prosjekt ved Universitetet i Agder, har vi nå fått flere spennende innfallsvinkler fra ulike fagdisipliner. Det lover godt og bør hilses velkommen.»
Tore Linné Eriksen, Klassekampen 16. oktober 2021Les hele anmeldelsenSlik preger 1968 oss fortsatt
Les intervju med redaktørene på uia.no
Knut Dørum er professor i historie ved Universitetet i Agder. Han har bred erfaring fra mange områder av historiefaget, fra jernalder til i dag. Han har skrevet fagartikler, lærebøker og oversiktsverk som dekker kristendom, statsutvikling, jus, ideologi, agrarsamfunn og byutvikling i middelalder og i tidlig nytid. I 2017 vant han og tre medforfattere sølvprisen for Europas beste lærebok. Les mer om Knut Dørum på Universitetet i Agder (UiA).
Dørum er medredaktør av Arven etter 1968 (2021) og Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til idol (2017). Han er også bidragsyter i Kvifor vart det slik? Norsk historie gjennom 10 000 år (2021) og sammen med Eirin Holberg har han skrevet Arendal før kjøpstaden (2018) og Frå høvdingdøme til statsmakt i Noreg ca. 200–1350 (2017).
Øyvind Tønnesson, født 1963, er førsteamanuensis i internasjonal historie ved Universitetet i Agder. Han har en ph.d. fra Universitetet i Oslo 2013 med avhandlingen With Christian L. Lange as a Prism: A Study of Transnational Peace Politics, 1899-1919. Han arbeidet i flere år ved Høgskolen i Lillehammers studieprogrammer i samtidshistorie og internasjonale studier og har skrevet artikler om fredssak og internasjonalisme.
Ralph Henks Vaags er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han har produsert flere artikler og bøker i filosofihistorie, etikk, språkfilosofi og religionsfilosofi.
Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy (f. 1977) er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet en rekke artikler og bøker om litterær romlighet, bildebøker, tekstkritikk, bokhistorie, edisjonsfilologi og fusjon av estetikk og politikk i skjønnlitteratur.
Frida Forsgren (f. 1974) er førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Agder. Hun har skrevet en rekke artikler og bøker om italiensk renessanse, beatkultur og modernisme. Hun arbeider også som kurator og kunstkritiker.
James Godbolt (f. 1952) er professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har arbeidet innenfor nyere amerikansk historie, ungdomsopprøret i Norge og migrasjonshistorie.
Kim G. Helsvig (f. 1965) er historiker og professor ved OsloMet. Han har skrevet flere bøker om moderne kunnskaps- og utdanningshistorie.
Anne Kalvig, født 1972, er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun har særlig arbeidet med samtidsspiritualitetens ulike former, og hvordan religion inngår i dynamiske vekselspill med andre deler av kulturen. Tema for forskningen har blant annet vært spiritisme, sjamanisme, alternativ terapi, religion og media, kjønn og makt. I 2020-2024 leder hun et NFR-prosjekt om hvorfor det er en kulturell og spirituell etterspørsel etter vikinger og norrøn fortid i vår samtid, og hvordan dette henger sammen med økokrise.
Jon Helge Lesjø (f. 1950) er sosiolog og professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet. Han har publisert faglige arbeider innen områdene offentlig politikk og planlegging, lokaldemokrati og kommunal utvikling samt idrettssosiologi og vinter-OL.
Ole Letnes (f. 1954) er førsteamanuensis i tysk språk ved Universitetet i Agder. Han har hatt flere lederverv, bl.a. som dekan ved Fakultet for humanistiske fag. Hans forskningsarbeider er hovedsakelig på feltene modalitet og evidensialitet. Som formidler av temaer fra tysk politikk og samfunnsliv har han bidratt i dagspressen og andre medier.
Einar Lie (f. 1965) er professor i moderne økonomisk og politisk historie ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en rekke bøker og artikler om norsk økonomisk historie, særlig om norsk økonomisk politikk og næringslivshistorie i det 20. århundret.
Synnøve Skarsbø Lindtner (f. 1974) er førstelektor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun har skrevet artikler, bokkapitler og bøker innenfor temaene offentlighet, offentlighetshistorie, kjønn og feminisme.
Pål Repstad (f. 1947) er professor emeritus i religionssosiologi ved Universitetet i Agder. Han har skrevet en lang rekke bøker og artikler om blant annet endringer i norsk og nordisk religiøsitet og samfunnsvitenskapelig metode,
Geir Uvsløkk er førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo. Han er en av forfatterne bak litteraturhistorien Nytten og gleden. Fransk litteratur gjennom tusen år (Universitetsforlaget, 2019) og har utgitt en rekke bøker og artikler om fransk litteratur og kultur, på engelsk, fransk og norsk. For tiden arbeider han særlig med minnelitteratur knyttet til forskjellige konflikter på 1900-tallet.
