Samfunnsutvikling og arverettslige utfordringer (Heftet)

Forfatter:

Thomas Eeg (red.)

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 208
Forlag: Cappelen Damm
Språk/målform: Bokmål
ISBN: 9788202415433
Kategori: Familie- og arverett
Fag: Familie- og arverett
Nivå: Akademisk
Om utgivelsen Samfunnsutvikling og arverettslige utfordringer
Denne artikkelsamlingen er basert på innleggene på seminaret «Samfunnsutvikling og arverettslige utfordringer. Et nordisk arverettsforskningsseminar», som ble holdt i Bergen 6. og 7. desember 2012. Seminaret er en del av forskningsprosjektet «Arverettslige utfordringer i et samfunn i endring», delfinansiert av Norges Forskningsråd.

Et av seminarets overordnete tema var arverettslige utviklingslinjer i Norden de siste 50 år. Endringer har funnet sted i de nordiske samfunn fra 50 -og 60-tallet og frem til i dag, men ikke nødvendigvis i samme grad i alle land. Noen stikkord er:

· videreutvikling av velferdsstater
· individualisering· økt migrasjon og mobilitet
· pluralistisk verdiorientering
· økt samkvem over landegrenser
· økt aksept for andre samlivs- og familiekonstellasjoner enn ekteskap og kjernefamilie
· forvitring av slektskapsbånd

Arveretten bygger blant annet på rettslige familiebånd, men flere utviklingstrekk påvirker over tid hva vi oppfatter som familie: Nye måter å stifte familie på (adopsjon, assistert befruktning, surrogati), aksept av ulike samlivsformer (ugift samliv, ekteskap mellom homofile) og at også ekteskap i økende grad er midlertidige, ikke livsvarige. Dermed påvirkes også familieretten og arveretten. Alle nordiske lands arverett er i hovedsak lovregulert, men bare Danmark har en forholdsvis ny arvelov, fra 2007. Gir den danske arveloven adekvate regler for å løse dagens utfordringer som følge av samfunnsutviklingen? I de andre landene er gjeldende arvelover fra 1958 til 1972, riktignok med senere reformer i noen av disse. I Norge arbeider et utvalg oppnevnt av regjeringen med en total revisjon av arveloven. Bør det foreslås vesentlige endringer, eller bør de grunnleggende strukturer i reglene beholdes? Og hvordan er situasjonen i de øvrige nordiske land? Har arveretten – ikke bare lovgivning, men også rettspraksis, forskning, forskningsmetodikk, debatt om arverettslige spørsmål med mer – blitt påvirket av slike utviklingstrekk? Er arveretten i stand til å håndtere utfordringene på adekvate måter? Slike spørsmål var også en innfallsvinkel til seminarets andre overordnete tema, som var ulike perspektiver og utfordringer for arverettsforskningen.

Samfunnsutvikling og arverettslige utfordringer vil være av interesse for alle som arbeider med familie- og arverett.

Til toppen

Innholdsfortegnelse
Forfatter(e)
Thomas Eeg er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, der han hovedsakelig arbeider med familie- og arverettslige problemstillinger. Han er leder av fakultetets forskergruppe i familie-, arve-, barne- og personrett og er også leder av forskningsprosjektet «Arverettslige utfordringer i et samfunn i endring».
Rasmus Kristian Feldthusen er professor ved Det juridiske fakultet i København. Feldthusen forsker primært i arve- familieformue- samt generationsskifteretlige problemstillinger. I København er han ansvarlig for kandidatfagene "Arv og pension" og "Privat generationsskifte"
Torstein Frantzen er leder av arvelovutvalget som vil legge frem sin innstilling i 2013. Fra 2013 er Frantzen lagdommer i Gulating lagmannsrett. Frem til 2013 var han professor ved Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen.
Hrefna Friðriksdóttir er cand. jur. fra Universitetet i Island og LLM fra Harvard Law School. Hrefna er docent ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Island, der hun forsker og underviser i familie- og arverett.
Marianne Holdgaard er professor i familie- og arveret ved Juridisk Institut, Aalborg Universitet.Hun har publiceret både nationale og internationale artikler vedrørende blandt andet udfordringerne i forhold til arvelovreguleringen som følge af ændrede samfundsforhold og udviklingen i familiemønstrene.
Urpo Kangas är professor i civilrätt i Juridiska Fakultet vid Helsingfors Universitet. Han har skrivit över 30 monografier och 150 artikeln om arvsrätten, familjerätten, livsförsäkringsrätten, namnrätten, förmynderskapsrätten och sysslat också med rättsteorin och rättshistorien. Han har varit medlem av Finlands Vetenskapsakademi, Finnish Academy of Science and Letters, från år 1994.
Bodil Selmer er lektor i antropologi ved Institut for Kultur og Samfund, Aarhus Universitet. Hun arbejder primært med retsantropologi og antropologiske perspektiver på familie og slægt, herunder arverettens betydning.
Anna Singer är professor i civilrätt, särskilt familjerätt, vid juridiska fakulteten, Uppsala universitet. Hennes forskning är inriktad på barns rätt i familj och samhälle samt arvsrättsliga frågor. Hon har bl.a. skrivit en lärobok i arvsrätt och är ledare för en familjerättslig forskningsmiljö vid juridiska institutionen i Uppsala.
Professor i rettshistorie, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. Han er leder for forskergruppa for rettskultur og forskningsleder ved museet Baroniet i Rosendal. Han publiserte Speculum legal og Den juridiske komedien i 2005 og 2007. I tidsrommet 2006 til 2014 har han redigert Rettstekster i mellomalderen, Dekalogen, Rendezvous og European Legal Cultures og Constitutionalism before 1789.
Pekka Tuunainen arbetar som doktorand vid Helsingfors universitets juridiska fakultet. Han skriver på en doktorsavhandling om användningen av egendom som en arvinge får i arv eller testament till betalning av arvingens egna skulder. Pekka Tuunainen anlitas ofta som sakkunnig i rättsliga frågor som gäller exekution och familjeförmögenhet.
Elsa Trolle Önnerfors är verksam som lärare och forskare i rättshistoria vid Juridiska fakulteten, Lunds universitet. Hennes huvudsakliga forskningsinriktningar är familjerättshistoria (med fokus på arvsrätt) och processrättshistoria, och hon disputerade 2010 på en avhandlingen om den svenska testamentsrättens framväxt under 1600-talet. Hennes nuvarande forskningsprojekt behandlar de första kvinnliga juristerna i Sverige och deras verksamhet i det praktiska rättslivet.