Humanioras fremtid (Heftet)

Kampen om forståelsen av menneske og samfunn

Forfatter:

Simen Andersen Øyen, Ingrid Birce Müftüoglu og Finn I. Birkeland (red.)

Legg i ønskeliste

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 256
Forlag: Cappelen Damm
Språk/målform: Bokmål
ISBN: 9788202359423
Kategori: Historie, religion og filosofi
Fag: Historie, religion og filosofi
Nivå: Akademisk
Om utgivelsen Humanioras fremtid

Akademia har de siste årene gjennomgått omfattende endringer. En ny akademisk organisasjonsretorikk og et tiltagende press utenfra preger forskerens hverdag og forskningens tematikk og metode. Utdanningsreformer vektlegger forskningens nytte for samfunnet, og gjør kunnskap til en vare. Stadig skiftende satsningsområder definert av departement og eksterne oppdragsgivere gjør «fleksibilitet», «innovasjon», «tverrfaglighet», «nytte» og «kreativitet» til egenskaper som verdsettes hos kunnskapsprodusentene. Har vi bruk for humaniora i denne utviklingen?

Dette er en bok som gir oss et glimt av humanioras mulige retninger i et vitenskapsteoretisk, forskningspolitisk, historisk og aktuelt perspektiv. De forskjellige bidragene i denne antologien undersøker hvordan humanioras tradisjonelle mandat kan overskrides. Ikke i retning av instrumentalisert «innovasjonsforskning», med økonomisk vekst som eneste mål og målestokk, men i retning av mer komplekse forståelser av humanvitenskapenes tradisjonelle objekter: teksten, historien og den menneskelige verden.

Det er ingen tvil om at humanioras fremtid i stor grad vil avhenge av dens evne til å tilpasse seg den pågående utviklingen i det nye akademia. Men hvordan kan humaniora finne sin nye rolle uten å miste sin egenart? Hvilke sosiale, kulturelle og politiske utfordringer står fortolkningsvitenskapene overfor i møte med globaliseringen? Og hvilke faglige og vitenskapsteoretiske problemer oppstår? Svekkes humanioras posisjon i kampen om forståelsen av menneske og samfunn? I denne antologien lokaliseres tendenser som er karakteristiske for vår tid og vitenskapen som skal forstå denne tiden.

Boka passer for studenter i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, forskere og andre med interesse for vitenskapsteoretiske- og forskningspolitiske diskusjoner.

Til toppen

Innholdsfortegnelse
Anmeldelser av Humanioras fremtid
"Denne anmelder var under det meste af læsningen imponeret over den slagkraft, vores nordiske fæller præsenterer i forsvaret for humanioras egen ret til at definere sin fremtid. Jeg vil på det varmeste anbefale bogen til alle studerende, som ønsker at reflektere over 'nytten' af deres eget fag (har vi ikke alle fået spørgsmålet under utallige familie middage: "Og hvad kan du så bruge dét til?")."Thomas Palmelund Johansen, Semikolon. Tidskrift for Idehistorie, Semiotik og Filosofi nr 24
«Slike artikler kan gi den samme dype glede som når man leser romaner om verdener man ikke visste om og samtidig oppnår en ny erkjennelse om ens egen».Petter Aaslestad, Forskningspolitikk nr. 3/2011
«Det unge Bergen leverer – etter Hjernevask – et uventet offensivt forsvar for humanistiske fag».Håkon Gundersen, Morgenbladet
«... det er en antologi som bare i beskjeden grad går i skyttergravene, men som virkelig gjør et grundig og leseverdig stykke sjelegransking. [...] Dette er en bok som ikke bare vil interessere samfunnsviterne selv, men alle som har en interesse for akademisk aktivitet i bred og positiv forstand. Det er også en tekstsamling som med fordel kan leses av naturvitere som et blikk inn i «den andre kultur» og alternative tolkningsrom knyttet til både mennesket i naturen og naturen i mennesket.»Dag O. Hessen, Bergens Tidende, 24. august 2011

Til toppen

Forfatter(e)
Simen Andersen Øyen har mastergrad i filosofi og er stipendiat ved Senter for Vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen. Han jobber med avhandlingen 'Multiple moderniteter' og 'multiple demokratier': en kritisk tilnærming til spørsmålet om demokratisering i Kina. Han har publisert flere artikler og blant annet vært medredaktør på antologien "Markedets fremtid" (2010) og "Humanioras fremtid" (2011).
Gunnar C. Aakvaag (f. 1972) har PhD i sosiologi og er post.doc stilling ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.Han jobber for tiden med et prosjekt om frihet sett fra et sosiologisk/samfunnsvitenskapelig perspektiv. Han har tidligere publisert en bok om moderne sosiologisk teori, redigert en bok om Habermas, og ellers skrevet flere artikler om sosiologisk teori.
Finn I. Birkeland har mastergrad i filosofi og jobber som universitetslektor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Bergen. Han er også aktiv som frilansskribent, språkkonsulent og fagkonsulent.
Gry Brandser (f. 1962) dr.polit. i administrasjon og organisasjonsvitenskap med avhandlingen «Humboldt revisited: The Institutional Drama of Academic Identity». Hun arbeider for tiden som forsker ved Uni Rokkansenteret på et prosjekt under forskningsprogrammet Kulturell verdsetting (KULVER).
Nils Gilje (f. 1947) har doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Bergen, og er for tiden forsker ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har tidligere vært professor ved Senter for vitenskapsteori og Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Gilje har skrevet en lang rekke artikler og bøker om idé- og kulturhistoriske emner. Han har særlig arbeidet med 1500- og 1600-tallets idéhistorie, blant annet en bok om hekseprosessene i Bergen.
Kari Jegerstedt er dr.art i allmenn litteraturvitenskap. Hun jobber som postdoktor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen med et prosjekt om "lesning og globalisering". Jegerstedt har i hovedsak publisert artikler om feministisk og postkolonial litteratur og litteraturteori.
Helge Jordheim (f. 1971) er professor i kulturhistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), Universitetet i Oslo, og professor II i tysk ved Institutt for språk og litteratur, NTNU. Han har vært gjesteprofessor blant annet i Frankrike og USA. Jordheim har bakgrunn fra tysk litteratur og idéhistorie, med fokus på 1700-tallet, og har arbeidet med begrepshistorie og tidens kulturhistorie. Han har publisert en rekke bøker og artikler.
Kyrre Kverndokk disputerte ved Linköpings Universitet i 2007 med avhandlingen Pilegrim, turist og elev. Norske skoleturer til døds og konsentrasjonsleirer. Han er anstatt som postdoktor i kulturhistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo med et prosjekt om naturkatastrofers kulturhistorie. Han publisert flere artikler innen dette feltet.
Ingrid Birce Muftuoglu har mastergrad i kulturvitenskap og er stipendiat ved Uni Rokkansenteret og ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun jobber med en avhandling om estetikk, politikk og hverdagsliv i 1970-tallets kvinnebevegelse i Norge.
Torgeir Skorgen er dr.art i tysk litteratur og førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ve Universitetet i Bergen. Han har gitt ut bøker og artikler om ulike kulturhistoriske, filosofiske og litteraturvitenskapelige emner.
Jan Helge Solbakk er utdannet lege og teolog fra Universitetet i Oslo. I tillegg har han en doktorgrad i antikkens filosofi. Han jobber som professor ved Senter for medisinks etikk ved Universitetet i Oslo. Solbakk er medlem av en rekke internasjonale etikkkomiteer og review-boards. Han leder for tiden the International Society of Stem Cell Research's (ISSCR) og Ethics and Public Policy Commitee. Han har en rekke publikasjoner innen medisink etikk.
Pål Veiden er dr.polit i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Han jobber som førsteamanuensis i velferdsfag ved Avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo og er også tilknyttet Civita og Abstrakt forlag. Han jobber med et forskningsprosjekt om "parallellsamfunn" og er en aktiv skribent og samfunnskommentator.