Stadig flere mennesker opplever å bli stigmatisert og utstøtt – en utvikling som representerer store utfordringer i dagens velferdssamfunn. Hvordan møter sosialarbeidere som velferdsstatens fotsoldater mennesker i krise? Hva innebærer sosialarbeiderrollen i denne sammenheng? Hva slags kunnskaper, ferdigheter og verdier bygger den på?
Boka belyser spørsmålene over på to måter. Først ved å studere hvordan studenter faktisk lærer sosialarbeiderrollen, og hva som blir deres læringsutbytte i praksis. Gjennom et feltarbeid der forfatteren har fulgt studenter og veiledere, framstilles iscenesettelsen av sosialarbeiderrollen. Perspektivet som er valgt er et dramaturgisk samhandlingsperspektiv, som særlig vektlegger studentenes forsøk på å balansere praksisstedets krav og forventninger med egne ønsker og behov. Sosialarbeiderrollen blir dermed en rolle som studentene øver på og iscenesetter, ettersom de hele tiden må ta hensyn til ulike forventninger og krav som stilles. Studentene går inn og ut av ulike samhandlingssituasjoner, med veileder, med andre ansatte, og ikke minst med klientene.
Møtet mellom mennesker ansikt til ansikt, får også fram et annet aspekt i sosialt arbeid. Sosialarbeidere må kunne se, møte og forstå den hjelpesøkende. Samhandling og dialog får dermed fram behovet for både faglig- og etisk begrunnede standpunkter. Studentenes faglige og etiske bevissthet går derfor hånd i hånd, og bidrar således til å utvikle deres kritiske refleksjon. Iscenesettelser av sosialarbeiderrollen er derfor aktuell for studenter, sosialarbeidere, praktikere, lærere i sosialt arbeid og alle som har interesse for hva som er og bør være betingelser for et godt liv.
