Den lutherske reformasjonen på 1500-tallet bidro til viktige endringer i måten å forholde seg til døden og de døde på. Forestillingen om skjærsilden ble avvist, og dermed også troen på at det var mulig å hjelpe de døde som var der gjennom forbønn og sjelemesser. Desto viktigere ble det å dø med en sann tro. Det var også om å gjøre å holde minnet om de døde ved like. De viktigste kildene til å belyse den lutherske minnekulturen de første generasjonene etter reformasjonen er likprekener og epitafier (minnetavler over de døde).

Denne boken bygger på et tverrfaglig forskningsprosjekt som både har gått nærmere inn i disse kildene, og i andre relevante tekster. Å minnes de døde analyserer bilder og tekster for å vise hvordan minnet om kongen, adelsfolk, prester, bønder, kvinner og barn ble ivaretatt. De nye rituelle rammene for død og begravelse blir også undersøkt. Boken er konsentrert om norske og norsk-danske forhold. Den bygger på nyeste internasjonal forskning, er rikt illustrert og har en omfattende bibliografi.